Bannskap og besvergelser i Valencia

Wings for life er et litt annerledes løp hvor du ikke vet helt hvor mållinjen er, siden den er i en bil som kommer bakfra. Det arrangeres i mange steder over hele verden på samme tidspunkt. I Norge går det i Stavanger, men jeg syntes Valencia virket mer spennende,  så jeg dro dit. Til tross for at det arrangeres i Spanias tredje største by er det ikke så mange med. Det var  litt over 1500 tror jeg.  Jeg hadde planer om å prøve å løpe tre mil, og hadde regnet ut hva sluttid skulle være, så jeg stilte klokken på sluttid modus for tre mil.

Pang, startskuddet går. Starter ikke klokke ennå. Jo, det må jeg. Ingen nettotid her. Til tross for puljeinndelingen er det mange som starter i gangtempo. Løper forbi.Rolig, rolig ikke start for hardt.
Første km passeres på 5 minutter. Bra!
Fyren foran meg vil ha high five fra alle, og får det. Jeg får det ikke. Ser ikke spansk nok ut?
Lett å følge han, men klokka sier farten er litt høy. Ro ned, det er langt igjen. 
Negativ splitt er bedre. Lar ryggen slippe. Flere som vil forbi.

Fem kilometer og første drikkestasjon. Får en halvliter flaske med vann. Varmen skal ikke bli et problem hvis jeg får det hver femte kilometer.  Tar min første gel her. Tømmer mye av vannet over hodet. Bommer på søppelbøtta.
Er en en del som løper forbi. Klokka sier farten er passe. Det er fyrverkeri bak oss høres det ut som. Er det noe poeng med fyrverkeri på dagtid? Det er lite publikum langs løypa. Det er 
mye publikum der oppe med ryggen til oss. Skal vi opp og rundt dit? Nei, det skulle vi ikke. 
Vi skal ut på landet. Knusktørre jorder. Kan noe gro her ute? Bært bært. Det er for tidlig for bilen ennå. Snur meg likevel. Bare en moped med fotograf bakpå. 

10 kilometer og en ny flaske. Vi kom overraskende lang utenfor byen. Nå skal vi inn 
mot  byen igjen. Politiet dirigerer oss til høyre side av veien. Skyggen er på venstre siden.
Mange krysser sperringer for å springe der. Passerer en med world run finisher fra Cambridge på ryggen. Der er det nok kjøligere.
Fotgjengere krysser veien på grønt lys. De ser ikke løperene. Jeg smetter i mellom, men det kommer rop bak meg. Ikke alle var like heldig.
Inn i parken igjen. Cambridge fyren kommer forbi igjen. Han signaliserer når han svinger, akkurat som meg.  Følger han.

Ser 15 km skiltet. Fisker frem en ny gel. Passerer mellomtidsmåling. Svelger gelen, men hvor er vannet? Folk som heier med startnr på brystet. Har de gitt seg allerede? Lenge til bilen kommer ennå.

Der kommer vannet, så dem nesten ikke i mørket under broen med solbriller på.
Da er jeg halvveis. På tide å øke tempoet
Glir forbi cambridge fyren.

Jakter nye rygger foran meg. De svinger tilbake på samme vei vi løp ut. Hvordan vet de at de skal dit. Ser verken merking eller funksjonærer.
Opp en bakke og ut av parken igjen. 
Inn i trafikken. Vannflaska blir veldig varm uten vann. Ser en søppelbøtte med veldig lite hull. Jeg traff! 

Jeg løper stadig forbi folk. Nærmer meg en sving samtidig som jeg tar igjen en løper. Får ta
yttersvingen.  Oi ikke utenfor kjeglene. Bilene kjører fort, og barberer kjeglene.
Passerer halvmaraton. Det er mange som gir seg nå. Er vel en time igjen før bilen kommer.

Lite funskjonærer og mange biler. Utålmodige billister krysser trikkeskinne fem i bredden for å komme ut av køen. De stopper heldigvis for meg. Løper gjennom to felts rundkjøring med biltrafikk og ingen dirigent. Hører en bil komme bak meg. Jeg holder meg ute til høyre. 
Ingen markeringer eller kjegler på firefeltsveien. Dette virker ikke så trygt
Ut på motorveien. Skal vi virkelig løpe her?

Ingen markeringer men veien har små snublefirkanter som skiller ut krabbefeltet. Hold til høyre. Snubler jeg ut foran bilene her er det slutt. Hvorfor skal alle over gjerdet?
Ingen løper forbi.
Hæ, nei?! Vi skal ikke klatre over et to meter høyt gjerde? På slitne løperbein balanserer folk fra gjerde ned på et rekkverk. Det er et stort mellomrom og mange meter ned til betongen under. Det er flere som ikke tror dette er riktig vei. Vi løper litt frem og tilbake, men vi ser ingen annen vei. Dette kan ikke være riktig. Og nå taper vi veldig mye tid på å stå i kø.

Det kommer en løper som ikke bremser ned i det hele tatt. Han bare løper videre ned motorveien. Flere begynner å løpe etter han.
Ok, han vet sikkert veien. Tar igjen mange rygger jeg allerede hadde passert. Han der fremme har høy fart, men vi har løpt feil.
På andre siden av veien ser jeg flere løpere, og drikkestasjonen. Hvem faen legger linn et gjerde i løypa? Ok, vi kommer vel tilbake over den brua der oppe. Opp på brua, og til høyre løper han i front. Til høyre, ikke venstre?
Ok, vi skal kanskje svinge rundt? Hm, nei.
Kommder de andre hit? Ser ingen andre løpere her.  Er vi sikker på at han der fremme  vet hvor vi skal? Noen plystrer bak meg. En funksjær på sykkel. Ikke den veien! Han vil ha oss til venstre over broa. Han fremste får ikke det med seg. Lurer på hvor lenge han fortsatte alene. På motorveien ser jeg løperene komme i en lang rekke etter oss. Alle følger ryggen foran seg. Løper forbi de samme ryggen for tredje gang.

Vannstasjon er ned en bratt bakke. Noen får vann på toppen, men ikke jeg. Gidder ikke å løpe ned og hente. Må bare spurte nå. Bilen kommer snart. Kommer til neste skilt. 31km?
Jeg har 26 på klokken. Faen! Jeg har ikke bare løpt på feil side av veien. Jeg har visst hoppet over en 5 km sløyfe. Hva skal jeg gjøre nå?
Jeg løper videre. Jeg skal i alle fall ha 30 mil
Henger på jente med vinger. Det virker i alle fall som hun har det. Det varer ikke så lenge. Må slippe. Ifølge klokka har jeg passert 30 km
Ikke stans her, fortsett forbi den gjengen der borte. Ok, roer ned tempoet nå. Siden jeg er lenger fremme i løypa enn jeg skulle vært er det fremdeles en stund til bilen kommer.
Fortsett til busstoppet. Det er fremdeles ikke noen bil. Kan ikke sitte og vente.
Fortsett til bilen kommer.
Har veldig tunge bein nå. Bilen kommer.
Nei, det var redbull bilen. Ingen mållinje i den.

Da bilene endelig kom var jeg ganske lei. Klokka sa 33 km. Den "offisielle" resultatet ble 37.1km, men det løp jeg ikke. Bussen var 2,1km unna, men det kom heldigvis biler og kjørte oss til nærmeste buss. Jeg rakk å se eliten løpe på storskjerm. I Spania sprang bestemann 66km, mens verdensvinneren kom over 90km i rullestol. Jeg har ingen anelse om hvor vi skulle løpt, men jeg antar gjerdeklatringen ikke var planlagt. Kan ikke se for meg hvordan de fikk bilene over der.

















Kommentarer