Forbigått av turgåere

På den siste mandagen i januar fikk vi årets første bakkedebutant, Per-Christian. Han springer raskt i parken, og hadde ikke noe problemer med å henge på i bakkene heller. Det var det visst jeg som slet mest med. Fortauene var fylt med løs sne, og da fikk aldri de små piggene på icebug noen kontakt med underlaget.  Det var en glede å komme til bakken ved Frognerseteren og ut på den sorte asfalten, hvor skoene endelig kunne bite fra seg, selv om piggsko ikke akkurat er optimalt på bar asfalt.  

Selv om jeg slet litt, så ble aldri avstanden veldig stor denne mandagen. Sjelden har  vi vært så samlet hele veien. Teorien om at vi da går med sjumilsteg oppover i pausene fikk dog et lite skudd for baugen. Da vi var kommet halvveis, det vil si forbi Holmenkollen, ble vi i pausen tatt igjen og forbigått av noen turgåere. Vi klarte ikke å holde deres tempo, men vi kom oss forbi når vi startet å løpe igjen. De var kommet opp til Frognersetern da vi var på vei nedover igjen.  Klokka sier at vi at trengte åtte intervaller for å komme oss opp til bommen, men vi kjørte bare tre minutters drag. 

Dersom du var med på mandag, her er lenken til egenregistrering av treninga, og den lenken fungerer om du har glemt noen tidligere trening også. Det er snart slutt på januar og da kårer vi månedens camper.

Per-Christian, Roald og Trygve

Per-Christian, meg og Trygve