" .. søndag ..Hva med å løpe opp korketrekkeren , ta frognerseterbanen ned igjen til Midtstuen (for ikke å belaste knærne) for så å løpe opp igjen ... så mange ganger som vi orker ? Helt til beina stopper opp ? 🤗😇😇" Slik lød forslaget til Eva Marie på mandag. Merkelig nok var det ikke mange så mange ble med. Jeg hadde ventet at jeg skulle slite litt med å holde følge spesielt med lørdagens langtur i beina, men jeg var ikke den eneste som hadde løpt på lørdag. Eva Marie hadde løpt opp og ned trappene i Holmenkollen flere ganger, og i tillegg hadde hun såpass kraftig hoste at normale folk hadde kanskje valgt å holde seg hjemme. Så vi var begge litt slitne da vi stod ved bommen på Frognerseteren. Vi fant ut av vi hadde fire minutter til banen gikk, så vi måtte løpe de siste 400 metrene opp til stasjonen også. Vi rakk det.
Runde to valgte vi å roe tempoet litt. Da dempet hosten seg også. Selv om kjelkeutleien er stengt pga snømangel, betyr ikke det at det ikke er noen som aker nedover. Heldigvis hadde nesten alle såpass kontroll at de unngikk å treffe oss. De uten kontroll hoppet vi unna for. Etter runde to hadde vi 12 minutter til banen. Da trengte vi ikke å løpe så fort.
Etter en ny lang tur med t-banen var Eva Marie virkelig støl i de bratte trappene ned fra stasjon. Men det gikk fort over da vi kom i gang med løpinga. Vi holdt tempoet lavt, så det ble ikke så mye hoste. Det var ikke bare kjelker på vei nedover korketrekkeren. Det var også mange syklister. Det var noen lange isete partier i bakken. Jeg vet ikke hvordan syklistene klarte å holde balansen der, men vi fant ingen liggende skadet på turen, så jeg antar det gikk bra. Etter tredje runde hadde vi også 12 minutter igjen til bane gikk. Vi løp altså like raskt som banen.
Etter en ny lang nedtur med banen var Eva Marie enda stølere. Tåka ble bare tettere og tettere. Det var hopprenn i K60 bakken. En eller annen hoppet 55 meter. Vi kunne knapt se bakken, men vi hørte speakeren hele veien opp. Vi holdt jevn fart for vi hadde 12 minutter til banen gikk denne gangen også. Men vi løp heller ned igjen gjennom korketrekkeren.
Det var mange andre som gikk der også. Ikke alle hadde piggsko eller brodder. De slet.
Vi diskuterte litt om dette var en veldig tøff økt eller om de fleste kunne klart det. Jeg tror ganske mange kunne klart fint å løpe opp der fire ganger på rad hvis de fikk løpe i sitt eget tempo. 2,5 km i fire omganger fordelt på 2,5 timer høres vel ikke så fryktinngytende ut? Neste gang håper vi flere bli med.
Mandag er det bakkeintervaller fra Bakkekroa på Smestad. De er heller ikke så skumle. Fordi der løper du i ditt eget tempo, og så samles vi i pausene.
Dersom du var med, her er lenken til egenregistrering av treninga
Runde to valgte vi å roe tempoet litt. Da dempet hosten seg også. Selv om kjelkeutleien er stengt pga snømangel, betyr ikke det at det ikke er noen som aker nedover. Heldigvis hadde nesten alle såpass kontroll at de unngikk å treffe oss. De uten kontroll hoppet vi unna for. Etter runde to hadde vi 12 minutter til banen. Da trengte vi ikke å løpe så fort.
Etter en ny lang tur med t-banen var Eva Marie virkelig støl i de bratte trappene ned fra stasjon. Men det gikk fort over da vi kom i gang med løpinga. Vi holdt tempoet lavt, så det ble ikke så mye hoste. Det var ikke bare kjelker på vei nedover korketrekkeren. Det var også mange syklister. Det var noen lange isete partier i bakken. Jeg vet ikke hvordan syklistene klarte å holde balansen der, men vi fant ingen liggende skadet på turen, så jeg antar det gikk bra. Etter tredje runde hadde vi også 12 minutter igjen til bane gikk. Vi løp altså like raskt som banen.
 |
| Her var det hopprenn ifølge speakeren |
Etter en ny lang nedtur med banen var Eva Marie enda stølere. Tåka ble bare tettere og tettere. Det var hopprenn i K60 bakken. En eller annen hoppet 55 meter. Vi kunne knapt se bakken, men vi hørte speakeren hele veien opp. Vi holdt jevn fart for vi hadde 12 minutter til banen gikk denne gangen også. Men vi løp heller ned igjen gjennom korketrekkeren.
Det var mange andre som gikk der også. Ikke alle hadde piggsko eller brodder. De slet.
Vi diskuterte litt om dette var en veldig tøff økt eller om de fleste kunne klart det. Jeg tror ganske mange kunne klart fint å løpe opp der fire ganger på rad hvis de fikk løpe i sitt eget tempo. 2,5 km i fire omganger fordelt på 2,5 timer høres vel ikke så fryktinngytende ut? Neste gang håper vi flere bli med.
Mandag er det bakkeintervaller fra Bakkekroa på Smestad. De er heller ikke så skumle. Fordi der løper du i ditt eget tempo, og så samles vi i pausene.
Dersom du var med, her er lenken til egenregistrering av treninga
Kommentarer
Legg inn en kommentar