Forrige gang vi løp denne løypa var guiden så langt bak, da vi kom til Ullevålseter, at vi bare tok den vanlige veien ned til Sognsvann. Derfor foreslo Vemund at vi kunne løpe motsatt vei denne gangen. Han har løpt Nordmarka Skogsmaraton mange ganger, så han kjenner løypa ganske godt. Men det var det å kjenne igjen løypa i motsatt retning da. Vi startet på vestsiden av Sognsvann og startet på en veldig bratt bakke, som føltes som den aldri skulle slutte. Pulsen var oppe i 170, og det er noe høyt for en langtur som skal vare i 3,5 mil. Det var en gjeng som løp intervaller i bakken. De svingte av til venstre og fortsatte oppover mot Frognerseteren. Vi fortsette rett frem mot Ullevålseter. Da vi kom til neste kryss kjente Vemund seg igjen, og sa det var den andre veien vi skulle ha løpt. Muligens hadde den vært litt mindre bratt, men den skulle opp på samme høyde uansett. Endelig kom vi til en bitteliten nedoverbakke før Ullevålseter. Jeg har aldri løpt Nordmarka Skogsmaraton, men jeg hadde hørt om fæle bakkene opp fra Ullevålseter. Selv Vemund var overrasket over hvor puslete den virket i denne retningen. Den føles nok mye verre etter 3,5 mil i maraton tempo. Spesielt hvis du er forberedt på at det går nedover fra Ullevålseter.
Veien videre gikk i retning Kobberhaughytta. Den strekningen husket jeg som en lang motbakke til Ullevålseter, men det virket som vi hadde mere stigning motsatt retning denne gangen. Det var samme vei. Veien sluttet ved Blanksjø og vi fikk turens lille stiparti. Vi fulgte skiltene til trillestien og kom ut på en ny grusvei 300 meter fra Kobberhaughytta. Dit løp vi ikke, men ut til "hovedveien" til Kikut. Da sa klokken min 11,11 km, og Vemund vendte hjemover igjen. Ingen ble med han, og ingen ble med meg heller for det var bare vi to på turen.
Hittil hadde det virket som hele Oslo hadde dratt på ferie. Vi hadde møtt veldig få mennesker. På denne veien derimot var det utrolig mange syklister. Så mange man kunne ro jeg hadde havnet mitt i et sykkelritt, men flere hadde litt mye oppakning for ritt. De aller fleste kom i motsatt retning. Møtte en del biler også.
Jeg skrev at vi ikke skulle opp på Kikuttoppen, men siden vi hadde blitt til jeg, kunne jeg fritt fravike litt fra planen. Det var tidlig i turen, så jeg tenkte ikke så mye at jeg la på fire km ekstra. Det ble mest gåing opp til toppen, og det var bløtere terreng enn jeg satte pris på, men utsikten var fin.
Det kom litt regn på meg på vei nedover, men det var visst en veldig lokal byge, for da jeg var nede på hovedveien skinte solen, og det fortsatte den med å gjøre mens jeg tok en pause på Kikutstua. Skiltene ved Kikutstua sier at det er 8km til Skar i Maridalen og bussen, men 2,5 km senere sa skiltene at det var 9 km igjen til Skar. Jeg skulle uansett ikke dit, men tilbake til Sognsvann. Da gjenstod det en bratt bakke oppover til Bjørnholt. I alle fall var det slik jeg husket den fra å løpe nedover i motsatt retning, men den var ikke så ille å løpe oppover, og da jeg var ferdig med den var det bare nedoverbakker til jeg kom forbi Skjærsjøen. Da skulle jeg forsatt veien nedover og så fått motbakker opp igjen til Sognsvann, hvis jeg skulle fulgt ruten til Nordmarka Skogsmaraton, men det var bare 400 meter opp til hovedveien mellom Ullevålseter og Sognsvann, og bare 400 meter ekstra til Ullevålseter og jeg trengte påfyll av drikke før jeg løp ned igjen til Sognsvann, og dermed ble turen 40 km.
Beina føltes bedre enn etter forrige gang jeg løp turen, så muligens er det lettere å løpe i motsatt retning. Det var mye brutalere start oppover mot Ullevålseter, og brattere motbakker, men de var kortere og jeg fikk lengre partier med nedoverbakker. Eller var det bare sånn det føltes.
 |
| Vestre Fyllingen noen km før Kikut |
Veien videre gikk i retning Kobberhaughytta. Den strekningen husket jeg som en lang motbakke til Ullevålseter, men det virket som vi hadde mere stigning motsatt retning denne gangen. Det var samme vei. Veien sluttet ved Blanksjø og vi fikk turens lille stiparti. Vi fulgte skiltene til trillestien og kom ut på en ny grusvei 300 meter fra Kobberhaughytta. Dit løp vi ikke, men ut til "hovedveien" til Kikut. Da sa klokken min 11,11 km, og Vemund vendte hjemover igjen. Ingen ble med han, og ingen ble med meg heller for det var bare vi to på turen.
 |
| Gruppebilde før vi skilte lag |
Hittil hadde det virket som hele Oslo hadde dratt på ferie. Vi hadde møtt veldig få mennesker. På denne veien derimot var det utrolig mange syklister. Så mange man kunne ro jeg hadde havnet mitt i et sykkelritt, men flere hadde litt mye oppakning for ritt. De aller fleste kom i motsatt retning. Møtte en del biler også.
 |
| På vei oppover i høyden. Østre Fyllingen |
Jeg skrev at vi ikke skulle opp på Kikuttoppen, men siden vi hadde blitt til jeg, kunne jeg fritt fravike litt fra planen. Det var tidlig i turen, så jeg tenkte ikke så mye at jeg la på fire km ekstra. Det ble mest gåing opp til toppen, og det var bløtere terreng enn jeg satte pris på, men utsikten var fin.
 |
| Tryvannstårnet er bare 10,4 km i luftlinje fra Kikuttoppen |
Det kom litt regn på meg på vei nedover, men det var visst en veldig lokal byge, for da jeg var nede på hovedveien skinte solen, og det fortsatte den med å gjøre mens jeg tok en pause på Kikutstua. Skiltene ved Kikutstua sier at det er 8km til Skar i Maridalen og bussen, men 2,5 km senere sa skiltene at det var 9 km igjen til Skar. Jeg skulle uansett ikke dit, men tilbake til Sognsvann. Da gjenstod det en bratt bakke oppover til Bjørnholt. I alle fall var det slik jeg husket den fra å løpe nedover i motsatt retning, men den var ikke så ille å løpe oppover, og da jeg var ferdig med den var det bare nedoverbakker til jeg kom forbi Skjærsjøen. Da skulle jeg forsatt veien nedover og så fått motbakker opp igjen til Sognsvann, hvis jeg skulle fulgt ruten til Nordmarka Skogsmaraton, men det var bare 400 meter opp til hovedveien mellom Ullevålseter og Sognsvann, og bare 400 meter ekstra til Ullevålseter og jeg trengte påfyll av drikke før jeg løp ned igjen til Sognsvann, og dermed ble turen 40 km.
 |
| Bare noen få km igjen til enden av Skjærsjøen |
Beina føltes bedre enn etter forrige gang jeg løp turen, så muligens er det lettere å løpe i motsatt retning. Det var mye brutalere start oppover mot Ullevålseter, og brattere motbakker, men de var kortere og jeg fikk lengre partier med nedoverbakker. Eller var det bare sånn det føltes.
Kommentarer
Legg inn en kommentar