Vi var klar over at det var to populære løp denne helgen da vi satte opp sommerens langturprogram, men vi tenkte noen har sikkert lyst til å løpe rolig også. Denne lørdagen kom det seks stykker til Haugerud T-bane. Alle kom med banen bortsett fra meg, som bor i nærheten. Jeg glemte å nevne det på forhånd men de som ikke bor i nærheten av T-banen (linje 2) eller 79-bussen kunne søkt på busstoppene Trosterud eller Haugerudhagan. Uansett seks stykker er bra det, et nytt ansikt hadde også funnet veien dit. Velkommen Ida!
Ingen andre kunne veien, så jeg var dagens veiviser. Det var kanskje ikke den mest betryggende starten, da veiviseren tok av på en skogsti og like etterpå konstaterte at her skulle vi ikke løpe, men vi kom oss snart inn på riktig sti. Vi tok en liten snarvei på et par km gjennom skogen via Grønnli, og da vi kom ut på grusveien igjen hadde vi brukt ca en time og hadde bare løpt fire kilometer.
På grusvei gikk det langt kjappere. Til tross for alle motbakkene mellom Elligsrud og Mariholtet var vi der før 12. Dessverre hadde vi da brukt såpass lang tid at Inga og Kari måtte ta korteste vei tilbake til Haugerud.
Resten fortsatte på grusveien sørover, over demningen mellom Fri- og Nord-Elvåga, og inn nabofylket. Vi løp forbi et gammelt gamle hovedkvarter for Milorg avdeling 13100 og helt til veien sluttet. Da var tid for et nytt stiparti frem til vi kunne krysse vannene over broen og komme inn i Oslo igjen. Bortsett fra klatreetappen over fjellet var det en fin sti, så tempoet var litt høyere der enn forrige stiparti, eller folk hang lettere på meg.
Ferden videre gikk på grusvei oppover noen ganske seige bakker. Da vi endelige var på toppen fikk alle valget om de ønsket å fortsette på grusveien nedover til Skullerud, eller løpe oppover på sti og komme til et skikkelig fint utsiktspunkt. Turen begynte nok å kjennes litt i beina, men alle valgte til slutt stien. Dermed løp vi stien over Slettefjell, og kom ut på grusveien igjen like før Sarabråten, som er et veldig fint utkikkspunkt over Nøklevann
Men det var ikke utsikten jeg hadde lovet, og vi var ikke helt ferdig med stiene ennå. Vi svingte av grusveien og inn på vestsiden av Lutvann. Der begynte folk å bli klar over at de hadde løpt i mer enn tre timer, og vi var ikke fremme ennå. "Den utsikten bør helst være verdt det" sa Vemund. Jeg fikk aldri vite om den var det, men jeg tror folk likte den.
Så gikk vi ut på grusveien, og jogget ned til T-banen. Der gikk vi akkurat glipp av T-banen, men da rakk man i alle fall kjøpe seg drikke i kiosken. Turen var ikke lenger enn 24 km, men ingen av oss er flinke til å løpe på sti dermed gikk tiden, så jeg løp hjemmefra litt før ti og kom hjem igjen litt etter to.
Vanligvis varer ikke langturene våre så lenge, men det var en flott tur.
Neste helg går turen til Bogstadvannet. Da er start i Frognerparken ved vårt faste møtested. Men før det er det selvfølgelig mandagsbakker og onsdagsintervaller.
Dersom du var med på langturen kan du registrere at du var med her.
 |
| Her skulle vi ikke løpt |
Ingen andre kunne veien, så jeg var dagens veiviser. Det var kanskje ikke den mest betryggende starten, da veiviseren tok av på en skogsti og like etterpå konstaterte at her skulle vi ikke løpe, men vi kom oss snart inn på riktig sti. Vi tok en liten snarvei på et par km gjennom skogen via Grønnli, og da vi kom ut på grusveien igjen hadde vi brukt ca en time og hadde bare løpt fire kilometer.
På grusvei gikk det langt kjappere. Til tross for alle motbakkene mellom Elligsrud og Mariholtet var vi der før 12. Dessverre hadde vi da brukt såpass lang tid at Inga og Kari måtte ta korteste vei tilbake til Haugerud.
 |
| Kari og Inga ved Mariholtet |
 | |
| På vei over til Akershus |
 |
| Nord-Elvåga |
Resten fortsatte på grusveien sørover, over demningen mellom Fri- og Nord-Elvåga, og inn nabofylket. Vi løp forbi et gammelt gamle hovedkvarter for Milorg avdeling 13100 og helt til veien sluttet. Da var tid for et nytt stiparti frem til vi kunne krysse vannene over broen og komme inn i Oslo igjen. Bortsett fra klatreetappen over fjellet var det en fin sti, så tempoet var litt høyere der enn forrige stiparti, eller folk hang lettere på meg.
Ferden videre gikk på grusvei oppover noen ganske seige bakker. Da vi endelige var på toppen fikk alle valget om de ønsket å fortsette på grusveien nedover til Skullerud, eller løpe oppover på sti og komme til et skikkelig fint utsiktspunkt. Turen begynte nok å kjennes litt i beina, men alle valgte til slutt stien. Dermed løp vi stien over Slettefjell, og kom ut på grusveien igjen like før Sarabråten, som er et veldig fint utkikkspunkt over Nøklevann
 |
| Nøklevann sett fra Sarabråten |
Men det var ikke utsikten jeg hadde lovet, og vi var ikke helt ferdig med stiene ennå. Vi svingte av grusveien og inn på vestsiden av Lutvann. Der begynte folk å bli klar over at de hadde løpt i mer enn tre timer, og vi var ikke fremme ennå. "Den utsikten bør helst være verdt det" sa Vemund. Jeg fikk aldri vite om den var det, men jeg tror folk likte den.
 |
| Lutvann med Røverkollen i bakgrunnen. |
Så gikk vi ut på grusveien, og jogget ned til T-banen. Der gikk vi akkurat glipp av T-banen, men da rakk man i alle fall kjøpe seg drikke i kiosken. Turen var ikke lenger enn 24 km, men ingen av oss er flinke til å løpe på sti dermed gikk tiden, så jeg løp hjemmefra litt før ti og kom hjem igjen litt etter to.
Vanligvis varer ikke langturene våre så lenge, men det var en flott tur.
Neste helg går turen til Bogstadvannet. Da er start i Frognerparken ved vårt faste møtested. Men før det er det selvfølgelig mandagsbakker og onsdagsintervaller.
 |
| Glemte å ta gruppebildet før vi skilte lag, men her er de som tok den lange runden. |
Dersom du var med på langturen kan du registrere at du var med her.
Kommentarer
Legg inn en kommentar