Tung luft og en kjapp debutant.

Denne uken er det vinterferie for noen, men seks campere løp bakkeintervaller i går. Per, Christian, Johanne (debut på mandagsbakkene) og jeg starta fra Bakkekroa, og Trygve møtte oss ved Gressbanen. Føret på første intervallet var ganske ujevnt med mye harde frosne klumper med is og snø, men det hindret ikke Per til å fly oppover bakkene. Uten klokke og noen andre i nærheten ble det litt tidlig stans og lengre pause på han. Etter hvert som vi nærmet oss Holmenkollen ble føret bedre, men luften føltes tykkere og mer forurenset. Det hjalp ikke så mye å se utover byen og se et tykt grått lokk ligge over Oslo akkurat i den høyden vi løp. Jeg så Per slite foran meg, men Johanne og Trygve virket ikke så påvirket der de løp forbi. Christian slet også, men han mente det var sykdom. I nærheten av Frognerseteren brøt vi endelig gjennom lokket og frisk luft strømmet ned i lungene våre. Da økte farten, og Per løp opp i front igjen. Vi gjorde som vi har gjort i vinter og delte opp siste intervallet i to. Siste etappen ble da et skikkelig spurtoppgjør. Per gikk ut forrykende tempo, men han saknet etter hvert, og Johanne og Trygve gled forbi. Johanne var først opp på flaten, med Trygve i ryggen og Per litt lenger bak. Der mistet jeg dem av syne, siden jeg lå litt lengre bak. Men når jeg rundet svingen, så jeg at Per hadde våknet til igjen og spurtet om kamp med Johanne mot bommen. Photofinish! 

Johanne, Christian, Trygve og meg. Bak kamera: Per

Dessverre har vi ikke sånn målfoto, men mest sliten var Per, som fremdeles lå nede da vi bakerste kom frem til bommen. På vei ned igjen møtte vi sjettemann. Ivan var litt sent ute i går, så han hadde løpt intervallene alene. I hvert fall opp til Frognerseteren.

Om du har lyst til å bli med i statistikken må du registrere treninga her.