Jeg husker første gang jeg hadde gått på ski fra Sognsvann til Frognerseteren. Fryktelig mange mennesker på vei ut i skiløypene, men ikke en eneste av dem kunne fortelle meg hvor jeg kunne finne t-banen. Jeg lurte på hvordan alle de menneskene hadde kommet seg opp dit. Antagelig hadde de kjørt bil. Det samme hadde visst halve Oslo gjort i kveld. Endelig var det skiføre, og dermed dessverre stor trafikk opp og ned. Kommunen hadde ikke rukket å fjerne snøen fra fortauene, så det ble en veldig tung økt. Vi som løpte i fjor hadde et håp om at det skulle bli bedre fra Holmenkollen, men det ble bare enda verre. Til slutt løp alle sammen i veibanen. Vi bak i refleksvest hoppet opp på fortauet hver gang det kom en bil, mens de foran uten refkleks satset på at bilene så dem. De gjorde vel det fordi vi kom opp alle sammen. Det tok syv intervaller, men vi kom opp til bommen, og rakk til og med å ta bilde før de slo av lyset.
Ned igjen var ikke snøen noe problem. Da var den bare et mykt underlag for beina. Behagelig for knærne. Her er lenken for egenregistrering av treninga.
Så glade vi blir når vi har kommet opp |
Ned igjen var ikke snøen noe problem. Da var den bare et mykt underlag for beina. Behagelig for knærne. Her er lenken for egenregistrering av treninga.
Kommentarer
Legg inn en kommentar