2015 oppsummert (i hvert fall med joggeskoene på)

Løpevenner er genialt! Helga, Jane, Marit, Trygve, Kari, Frank Emil, Maria og jeg på Fornebu i oktober.

Tiden er kommet for å gjøre opp status for løpeåret 2015! Ett år går fort, men samtidig rekker man fryktelig mye. Det er i hvert fall inntrykket når jeg tenker tilbake. Alt får ikke plass på bloggen, men jeg skal ta med høydepunktene!

Da jeg oppsummerte 2014 og skulle se inn i 2015, var jeg ikke særlig offensiv. Jeg skrev at å løpe mila på under 45 minutter «helt sikkert» var innen rekkevidde, men at jeg ikke hadde noen stor trang til å delta på såpass korte løp. Jeg ville fortsette å holde meg skadefri, og prioritere treningene med Treningscamp. Og til slutt skrev jeg: «Jeg skal finne tilbake til løpegleden.» Ikke helt i slaget der, altså. Men jeg kan allerede nå røpe at 2015 ble et skikkelig bra år – på mange måter! Se bare her:

 

Mila på under 45

Siden 2013 har ett av mine tidsmessige mål med løpingen vært å løpe mila på under 45 minutter. Jeg nærmet meg på Hytteplanmila i 2013 med tiden 45:47, men hele 2014 gikk uten at jeg var i nærheten av å pine meg ned i sub 45 minutter på 10-kilometer'n.

I april dro jeg til Brussel og fikk med meg det helt ferske Brussel 10 km/10 km van Brussel/10 km de Bruxelles. Løpet gikk helt greit, men jeg havnet i en klynge og fikk aldri opp dampen skikkelig. Tiden ble 49 blank. Så seks dager senere stilte jeg til start på Sentrumsløpet i Oslo. Jeg liker egentlig ikke Sentrumsløpet, og hadde ikke veldig store forhåpninger da jeg gjorde meg klar ved startstreken. Men undrenes tid skulle ikke være forbi; jeg fullførte på 43:41! Du kan lese hele rapporten her, men kortversjonen er at jeg naturlig nok var overlykkelig (og ganske høy på meg sjøl). Utrolig kult å innkassere det som føltes som en olympisk gullmedalje! 

Bilde fra Brussel, ikke Sentrumsløpet. Men glad og fornøyd her også!

Ny maraton 

Jeg løp min første maraton i 2014, og var strålende fornøyd med både gjennomføringen og resultatet. Likevel satte jeg meg ikke ned med én gang for å finne et nytt løp – jeg ville heller vente litt og se hva som fristet. En gang i løpet av sen vinter/tidlig vår begynte Siri å snakke om Fjellmaraton på Beitostølen. Løpet skulle gå av stabelen 30. mai, og etter litt research og mye nøling meldte jeg meg på. Løypa virket tøff, men på nettsidene til Kondis fant jeg reportasjen fra 2014-løpet. Wow! Det så bare så utrolig flott ut! Jeg tenkte at selv om været ikke ble fullt så bra, ville jeg likevel få en unik opplevelse. 

Og det gjorde jeg jo. Jeg skal ikke ta hele løpshistorien nok en gang, du kan lese den her i stedet. Kort sagt forserte vi snøstorm, motvind og slushføre for å komme i mål. Fjellmaraton er det drøyeste løpet jeg har vært med på, ja, det fortjener rett og slett en god plassering blant de sykeste tingene jeg har gjort noen sinne. Jeg sleit meg igjennom, og rett etterpå var det også bare fælt, men for en opptur da seiersfølelsen endelig kom! Jeg perset med 5 minutter og 46 sekunder fra Amsterdam og løp maraton på under 3 timer og 45 minutter.

*tar en seiersdans*

Med Siri rett etter Fjellmaraton. Tror ingen av oss var helt i vater her.

Claus var også med til Beitostølen, men var klok nok til å løpe halvmaraton.

Hallo, løpegleden! 

Da jeg oppsummerte løpeåret 2014, var jeg veldig spent på hvordan 2015 skulle bli. Jeg syntes 2014 til tider var tungt, og jeg lengtet etter å kjenne den gode følelsen som jeg og mange andre tenker på som løpeglede. 

Ett år senere kan jeg definitivt si at jeg har funnet igjen gleden ved å løpe, både alene og sammen med andre, både trening og konkurranse. Men det store spørsmålet er jo hvordan? Jeg har ikke noen veldig klar fasit med fem punkter du kan kopiere (kanskje like greit), men jeg tror mye handler om at jeg la alle store ambisjoner på hylla. Jeg meldte meg ikke på ny maraton med én gang, eller startet med nytt styrkeprogram eller effektive drills for å ruste meg til en superrask 10 km. Jeg bare løp, og aller helst med dere i Treningscamp. Etter hvert fikk jeg lyst til å melde meg på konkurranser og pushe meg mer på treninger. Og ikke lenge etter det ble jeg gravid...

Humøret på topp på langtur med Siri, Margaret, Eirik og Jane i august.

En liten løper i magen? 

Jeg har termin 14. mars, og det betyr at omtrent halve 2015 gikk med til å være gravid. Jeg vet ikke om det er flaks eller noe annet som har spilt inn, men jeg har vært omtrent fri for alle plager og vondter og hatt en kjempefin graviditet. I hvert fall så langt! Derfor har det ikke vært noe stort problem å holde seg i bevegelse og dermed også i god form, men jeg bestemte meg for ikke å delta i konkurranser. Her er det absolutt ingen faglig eller medisinsk begrunnelse som ligger bak, og jeg tror på ingen måte at det er farlig å delta i løp med en ekstrapassasjer i magen. Jeg bare gjorde det som kjentes rett for meg.

Så, i stedet for å fokusere på konkurranser, har jeg konsentrert jeg meg om å holde det gående med løpingen. Jeg kan i skrivende stund ta korte turer på 5-6 km, og jeg har løpt intervaller med Treningscamp hele høsten og vinteren. I tillegg har jeg gjort mye yoga, og for å være ærlig tror jeg det har hatt vel så mye å si for at formen har vært så god (kjernemuskulatur er kjekt å ha når magen vokser). 

Jeg skal innrømme at det ikke var spesielt moro da jeg merket at jeg ikke klarte å holde farten oppe på onsdagene. Men etter noen uker der jeg heseblesende hang etter dere andre på treningene, begynte jeg å se lysere på den nye tilværelsen. Jeg tror den stadig voksende magen har gjort meg enda mer glad i løping, og enda mer glad i Treningscamp. Det har betydd mye for meg å ha noen å trene med, og jeg tviler faktisk på at jeg hadde klart å holde meg i såpass god form uten Campen. Og alle har vært så positive og flinke til å heie meg fram! Takk for det! 

Siste langturen jeg løp med TC. Dette var 5. desember og jeg var i uke 26. Klarte så vidt å presse meg inn i TC-genseren.

Slik gikk det

I 2015 har jeg løpt mila på under 45 minutter, holdt meg skadefri, trent masse med Treningscamp og funnet tilbake til løpegleden. Det er full pott, det! Tror aldri det har skjedd før. Men som sagt – jeg var defensiv da jeg satte mål for 2015. Så det skulle kanskje bare mangle ;-) 

 

Mål for 2016 

Jeg vet at dette året kommer til å bli svært preget av babyen som skal komme i mars. Flytte skal jeg også, til kjæresten min som bor i Stavanger. 

Det er vanskelig å sette opp mål som har med løping å gjøre når hverdagen etter all sannsynlighet kommer til å bli snudd fullstendig på hodet om bare kort tid. Det er ingen selvfølge at alt går som det skal. Jeg kan få en tøff fødsel eller en mer krevende tid med babyen enn jeg ser for meg nå. 

Og selvsagt kan det meste gå veldig fint. Jeg vil jo ikke ta sorgene på forskudd eller være pessimistisk. Så, med forbehold om at alt går greit, setter jeg meg følgende mål for 2016:

• Komme i gang med løpingen i løpet av våren/tidlig sommer  

• Delta i 3-sjøersløpet i Stavanger 5. november 

• Holde meg skadefri 

• Beholde godfølelsen når jeg løper

Ønsk meg lykke til! 

Godfølelsen 11. juli med Carina, Frank Emil og Eva Marie.