Høst ingen unnskyldning

Kalenderen viser oktober, men det er fremdeles kjempefint å løpe ute (og når jeg tenker meg om, er det vel strengt tatt november som pleier å være den kjipe av høstmånedene). Personlig er jeg ingen motstander av høsten, og var derfor veldig innstilt på å få en fin start på lørdagen. Men hvem ville møte meg ved Skøyen? 

Jeg hadde ikke fått all verdens med respons på spørsmålet om langtur, men samtidig vet jeg at mange bestemmer seg i siste liten, eller rett og slett ikke kan love at de kommer fordi kabalen skal gå opp hjemme først. Gleden var stor da først Kari og deretter John dukket opp rett før klokka 10 (sistnevnte hadde dessuten bankkort og kunne betale meg inn på toalettet på togstasjonen – lykke!). Og da klokka nærmet seg fem over, og jeg tenkte at nå kommer vel ikke engang Siri småløpende i siste liten, så dukket Claus opp. Toppet lag! 

Vi løp den samme ruta som så mange lørdager før, og var flinke til å holde lavt tempo. Jeg koser meg virkelig på disse turene, og blir rett og slett glad av å løpe langs sjøen og i parkene i så godt selskap: 

John, Claus og Kari poserer mer eller mindre velvillig for fotografen.  

Jeg måtte også bli med på et bilde :) 

Ute ved Statoil-bygget ble Kari og Claus enige om å fortsette litt til, mens John og jeg satte kursen tilbake mot Skøyen. Jeg endte med over 17 km i dag, og ble en sånn irriterende blid løper som har smilt fra øre til øre resten av dagen. 

Takk for turen da, dere! Husk at treningen kan registreres her. Vi ses på onsdag!