I dag var det så mange at vi slet med å telle dere. Men jeg tror vi var 29 ved Gressbanen og 27 ved bommen inkludert Knut, som serverte banan og farris på toppen. Hvis jeg ikke tar feil så var det faktisk hele 11 stykker som ikke hadde sprunget mandagsbakker tidligere, og for 9 av dem så var dette aller første møte med Treningscamp. Kult. Hvis vi får like stor økning på onsdagene så er det vel ca 160 i parken på onsdag.
Vi var faktisk så mange at det ble bilkø når alle kom på rekke og skulle krysse veien på andre intervallet. Heldigvis krysser vi ikke veien så mange steder, og det ble litt spredning i feltet etter hvert. Etter lørdagen, passet det meg utmerket å ligge litt lenger bak i feltet og passe på at de bakerste kom med. Vi mistet to ganske raskt, men de kjørte sitt eget opplegg.
Ved Frognerseteren var spredningen i feltet så stor at vi lot de fremste få seks intervaller, mens de bakerste kunne få dele det opp i to. Men det var ikke alle som stanset ved tjernet, noen fortsatte å følge ryggene foran seg helt til bommen. Det var såpass langt og tungt at vi som hvilte i to minutter kom nesten opp i ryggen på dem igjen før bommen.
Hjemover igjen skilte vi som vanlig lag. Noen tok banen, noen tok veien og jeg ble de som løp gjennom skogen. Nederste biten ble det såpass mørkt at neste gang bør vi nok ha med hodelykter.
Hjelp oss holde statistikk over deltagelsen ved å registrere at du var med her. Håper vi ses igjen.
Ganske mange ved Gressbanen |
Vi var faktisk så mange at det ble bilkø når alle kom på rekke og skulle krysse veien på andre intervallet. Heldigvis krysser vi ikke veien så mange steder, og det ble litt spredning i feltet etter hvert. Etter lørdagen, passet det meg utmerket å ligge litt lenger bak i feltet og passe på at de bakerste kom med. Vi mistet to ganske raskt, men de kjørte sitt eget opplegg.
Ved Frognerseteren var spredningen i feltet så stor at vi lot de fremste få seks intervaller, mens de bakerste kunne få dele det opp i to. Men det var ikke alle som stanset ved tjernet, noen fortsatte å følge ryggene foran seg helt til bommen. Det var såpass langt og tungt at vi som hvilte i to minutter kom nesten opp i ryggen på dem igjen før bommen.
Selfie |
Her er det i hvert fall 27 inkludert Knut |
Hjemover igjen skilte vi som vanlig lag. Noen tok banen, noen tok veien og jeg ble de som løp gjennom skogen. Nederste biten ble det såpass mørkt at neste gang bør vi nok ha med hodelykter.
Det er mye fint å se på vei gjennom skogen |
Men folk forsvinner fort hvis du stanser for å ta bilder. |
Hjelp oss holde statistikk over deltagelsen ved å registrere at du var med her. Håper vi ses igjen.
Kommentarer
Legg inn en kommentar