Noen dager gleder jeg meg til å dra til parken. Andre dager tenker jeg ikke så mye over at jeg skal dit, jeg bare snører på meg skoene og løper av gårde. Atter andre ganger, heldigvis ikke så ofte, kjennes dørstokkmila nesten uoverkommelig. I dag hadde jeg vondt i magen, vondt i vilja, var sliten etter en lang dag på jobb og kom på sånn cirka 100 ting jeg heller ville gjøre enn å løpe intervaller. Men jeg kom meg ut døra.
Og det er jeg glad for! Ute var det en flott vårkveld, og allerede før jeg passerte Sinnataggen, traff jeg på Atle og slo følge med ham til start. Tre nye ventet på det faste møtestedet vårt, veldig hyggelig å hilse på Gro, Nina og Inger Merethe!
Jeg valgte varianten 1-2-3-3-2-1 i kveld, litt fordi den gir mye variasjon i løpingen, og fordi det var en liten stund siden sist.
Så vi løp:
1 runde (450 meter, give or take)
pause på 1 minutt
2 runder
pause på 1:10
3 runder
pause på 1:20
3 runder
pause på 1:20
2 runder
pause på 1:10
1 runde
FERDIG!
Jeg var ikke helt i slaget i dag, og måtte virkelig ta meg sammen for ikke å løpe de korte rundene. Vurderte til og med å stå over en runde når vi løp de triple rundene våre, men beit tenna sammen og fortsatte. Jeg skal tross alt løpe Fjellmaraton på Beitostølen om ti dager, og sånn sett tenkte jeg det var like greit å øve på å løpe med vondt. Uansett om akkurat dét var smart eller dumt, tror jeg det var smart at jeg ikke droppet løpinga helt. Jeg fikk jo både frisk luft og en hyggelig stund med bra folk! Det ville neppe gjort så mye for verken formen eller humøret å ha ligget på sofaen i stedet.
Men selv om jeg var daff, var det jammen mange som tok den helt ut i kveld! Det så i hvert fall sånn ut. Veldig kult å se dere havner i dueller med hverandre eller at dere legger inn en liten spurt mot slutten. Det er sånn vi blir bedre! Og heldigvis varer ikke ubehaget så lenge. Gjør som Gunnar; sleng deg i gresset noen minutter. Grønt og skjønt!
Takk for kjempeinnsats til alle! Husk å registrere treningen din. Vi ses neste onsdag (jeg dropper mandagstreningen på grunn av o store maraton)!
Og det er jeg glad for! Ute var det en flott vårkveld, og allerede før jeg passerte Sinnataggen, traff jeg på Atle og slo følge med ham til start. Tre nye ventet på det faste møtestedet vårt, veldig hyggelig å hilse på Gro, Nina og Inger Merethe!
Jeg valgte varianten 1-2-3-3-2-1 i kveld, litt fordi den gir mye variasjon i løpingen, og fordi det var en liten stund siden sist.
Så vi løp:
1 runde (450 meter, give or take)
pause på 1 minutt
2 runder
pause på 1:10
3 runder
pause på 1:20
3 runder
pause på 1:20
2 runder
pause på 1:10
1 runde
FERDIG!
Jeg var ikke helt i slaget i dag, og måtte virkelig ta meg sammen for ikke å løpe de korte rundene. Vurderte til og med å stå over en runde når vi løp de triple rundene våre, men beit tenna sammen og fortsatte. Jeg skal tross alt løpe Fjellmaraton på Beitostølen om ti dager, og sånn sett tenkte jeg det var like greit å øve på å løpe med vondt. Uansett om akkurat dét var smart eller dumt, tror jeg det var smart at jeg ikke droppet løpinga helt. Jeg fikk jo både frisk luft og en hyggelig stund med bra folk! Det ville neppe gjort så mye for verken formen eller humøret å ha ligget på sofaen i stedet.
Men selv om jeg var daff, var det jammen mange som tok den helt ut i kveld! Det så i hvert fall sånn ut. Veldig kult å se dere havner i dueller med hverandre eller at dere legger inn en liten spurt mot slutten. Det er sånn vi blir bedre! Og heldigvis varer ikke ubehaget så lenge. Gjør som Gunnar; sleng deg i gresset noen minutter. Grønt og skjønt!
Takk for kjempeinnsats til alle! Husk å registrere treningen din. Vi ses neste onsdag (jeg dropper mandagstreningen på grunn av o store maraton)!
Kommentarer
Legg inn en kommentar