Åreste raskeste med raketthjelp

I kveld var det fremdeles påskeferie og Trygve og Øystein meldte forfall allerede før økta. Overraskelsen var derfor stor når det stod hele fem stykker og ventet på meg ved Bakkekroa. Karin, Kari, Lise Marit, Vemund og Fredrik. De to siste debuterte for året, men har jo vært med før, og som ventet var de litt kjappere enn resten av oss. Men selv om vi ikke løper med slepetau hvor de raskeste trekker de andre opp, så hjelper det å ha noen raketter foran. Jeg vet ikke om det var synet som inspirerte eller om vi bare ikke ville bli så innmari fraløpt, men vi klarte å løpe litt fortere  alle sammen. På siste etappen begynte jeg til og med å tro at jeg kunne ta igjen Vemund. Han var virket faktisk litt sliten før siste etappen. Et veldig uvanlig syn. Og han lå bare noen få meter foran. Jeg ga alt jeg hadde, men jeg klarte ikke å komme noe nærmere. Men jeg tror ikke jeg har løpt opp raskere i år. 

Husk å registrere treninga.

PS! Jeg tok noen bilder i kveld også, men mobilen våknet aldri opp igjen, så jeg antar denne ikke telte ifølge Lise Marit.