Da var det en ny mandag, med enda mer snø enn forrige gang. Jeg møtte Knut på t-banen, som nevnte at han kanskje ville møte oss på toppen.
På Smestad stod Karin og trippet, og like etterpå dukket Snorre opp. Da var klokka 20, så vi satte i gang. Trygve møtte oss som vanlig på vei ned fra Gressbanen. Som sagt var det mer løs snø enn forrige gang, så denne gangen brukte vi enda lenger tid opp. Da vi stanset opp etter femte intervall før Frognerseteren stemte vi for å kjøre syv intervaller i kveld. Det passet bra, for Trygve, som var først til bommen, brukte like over fem minutter på siste etappen.
Nedover igjen gjorde snøen veien myk og fin. Da var det Karin som satte opp så høy fart at ingen klarte å holde følge. Men hun gikk den siste km, slik at vi ble samlet igjen.
Husk å registrere treningen.
På Smestad stod Karin og trippet, og like etterpå dukket Snorre opp. Da var klokka 20, så vi satte i gang. Trygve møtte oss som vanlig på vei ned fra Gressbanen. Som sagt var det mer løs snø enn forrige gang, så denne gangen brukte vi enda lenger tid opp. Da vi stanset opp etter femte intervall før Frognerseteren stemte vi for å kjøre syv intervaller i kveld. Det passet bra, for Trygve, som var først til bommen, brukte like over fem minutter på siste etappen.
Nedover igjen gjorde snøen veien myk og fin. Da var det Karin som satte opp så høy fart at ingen klarte å holde følge. Men hun gikk den siste km, slik at vi ble samlet igjen.
Husk å registrere treningen.
 |
| Trygve, Karin, Snorre og meg. Fotograf: Trygve |
Kommentarer
Legg inn en kommentar