En god ting kan aldri sies for ofte, påstår noen. En god ting kan heller aldri gjøres for ofte! Som å kjøre opp til Tryvann og servere champagnebrus til alle som dunker i bommen etter å ha løpt intervaller helt fra Smestad. Knut er mannen - han gjorde det igjen! Og denne gangen fikk jeg oppleve det. Veldig glad for det altså!
Knut disket opp med bobler ved bommen for to uker siden også. Må bare gjenta at jeg synes det er helt fantastisk at han gjør dette. Det er liksom ekstra motiverende å gå løs på den siste seige bakken når du vet at det venter en liten belønning på toppen.
Vi var 13 stykker i kveld også, som sist. I dag delte vi oss etter hvert i to puljer, siden det var ganske stor spredning på farten blant deltakerne. Jeg synes det funker fint å dele i to noen ganger, da får alle et godt utbytte av treningen. Og vi løper jo sammen ned fra bommen uansett.
Vi hadde et par nye med i dag, håper dere kom dere hjem - og at vi ses igjen snart. Debuten på disse mandagstreningene kan være litt brutal. Første gangen jeg var med, var jeg så sliten at jeg nesten ikke klarte å reise meg fra sofaen (som jeg dumpet ned i med én gang jeg satte beina innenfor dørstokken hjemme). Du kan lese mer om det her.
Forrige gang sleit jeg med skikkelig hold/sting på hjemveien, men i dag gikk det mye bedre. Nå hadde jeg riktignok en solid økt i beina fra i går (maratonintervaller med Siri, du kan lese om det her), men jeg kom meg da opp til bommen uten for mye om og men. Og litt vondt skal man da ha når man løper, eller hva?
Da gjenstår det å si: Takk for innsatsen i kveld! Håper vi ses på onsdag!
Knut disket opp med bobler ved bommen for to uker siden også. Må bare gjenta at jeg synes det er helt fantastisk at han gjør dette. Det er liksom ekstra motiverende å gå løs på den siste seige bakken når du vet at det venter en liten belønning på toppen.
Det blir stadig mørkere på toppen. Knut tok dette bildet av oss i kveld. |
Her er'n! Knut! |
Vi hadde et par nye med i dag, håper dere kom dere hjem - og at vi ses igjen snart. Debuten på disse mandagstreningene kan være litt brutal. Første gangen jeg var med, var jeg så sliten at jeg nesten ikke klarte å reise meg fra sofaen (som jeg dumpet ned i med én gang jeg satte beina innenfor dørstokken hjemme). Du kan lese mer om det her.
Forrige gang sleit jeg med skikkelig hold/sting på hjemveien, men i dag gikk det mye bedre. Nå hadde jeg riktignok en solid økt i beina fra i går (maratonintervaller med Siri, du kan lese om det her), men jeg kom meg da opp til bommen uten for mye om og men. Og litt vondt skal man da ha når man løper, eller hva?
Da gjenstår det å si: Takk for innsatsen i kveld! Håper vi ses på onsdag!
Kommentarer
Legg inn en kommentar