Det tynnes stadig ut i rekkene på mandagstreningene. Kanskje ikke så rart, det blir bare mørkere og kaldere å ta seg til Tryvannstårnet. Men for all del; vi har fremdeles noen uker igjen før det blir uaktuelt.
I dag var vi sju personer på det meste. Noen ganger rekker man ikke være med på hele turen, eller kroppen vil ikke samarbeide på alle seks intervallene. Og da er det lov å snu før man når toppen. For når man slår i bommen ved tårnet er man jo strengt tatt bare halvveis... Så husk det, hvis du vurderer å bli med, men er usikker på om du klarer hele økta første gang: Du MÅ ikke bli med helt opp.
De faste bildene fra toppen begynner å bli skikkelig komiske. Jeg er ingen dreven fotograf i utgangspunktet, og med bare stjernehimmelen og blitzen på telefonen som hjelp, ble resultatet sånn her:
For egen del synes jeg det gikk veldig bra i dag. Kjente riktignok Oslos bratteste i beina, men det var overkommelig. Testet ut en sånn energigel, men den smakte pyton. Og kanskje lurte den meg til å prestere mer enn jeg burde? Eller tålte jeg den ikke? For da jeg kom hjem, ble jeg rett og slett litt uvel. Føltes som den aller første gangen jeg løp mandagsbakker, for over to år siden: Småkvalm, ingen appetitt eller energi. Kom meg etter hvert i dusjen og fikk laget meg noe mat. Vanligvis blir det to brødskiver og en smoothie etter en mandagsøkt, og det pleier å gå ned på høykant. Ikke i dag. Det er helt ekstremt sjeldent at jeg ikke orker mat, eller må tvinge det i meg. Heldigvis klarte jeg å få i meg de to skivene og hele glasset med drikke, og nå føler jeg meg mye bedre. Velger selvfølgelig å skylde alt på den teite energigelen. Fysj!
Ellers er det nesten litt vemodig å si at jeg tror dette ble siste mandagsbakker for min del denne sesongen. Neste mandag jobber jeg seint igjen, men da er det også bare 13 dager igjen til Amsterdam maraton. Og de to siste ukene skal man visste trappe ned på treningen og bygge overskudd i beina og kroppen generelt. Og etter Amsterdam den 19. oktober, drar jeg videre på tre ukers ferie til India. Tilbake i midten av november, og da er kanskje ikke mandagsbakker så aktuelt lenger? Vel, man skal aldri si aldri. Ønsker uansett dere andre mandagsintervallentusiaster lykke til med de neste ukene på vei opp til Tryvann!
I dag var vi sju personer på det meste. Noen ganger rekker man ikke være med på hele turen, eller kroppen vil ikke samarbeide på alle seks intervallene. Og da er det lov å snu før man når toppen. For når man slår i bommen ved tårnet er man jo strengt tatt bare halvveis... Så husk det, hvis du vurderer å bli med, men er usikker på om du klarer hele økta første gang: Du MÅ ikke bli med helt opp.
De faste bildene fra toppen begynner å bli skikkelig komiske. Jeg er ingen dreven fotograf i utgangspunktet, og med bare stjernehimmelen og blitzen på telefonen som hjelp, ble resultatet sånn her:
.JPG) |
| Karin, Claus, Trygve, Øyvind (NY!) og Christian. Ja, det er faktisk de. |
Ellers er det nesten litt vemodig å si at jeg tror dette ble siste mandagsbakker for min del denne sesongen. Neste mandag jobber jeg seint igjen, men da er det også bare 13 dager igjen til Amsterdam maraton. Og de to siste ukene skal man visste trappe ned på treningen og bygge overskudd i beina og kroppen generelt. Og etter Amsterdam den 19. oktober, drar jeg videre på tre ukers ferie til India. Tilbake i midten av november, og da er kanskje ikke mandagsbakker så aktuelt lenger? Vel, man skal aldri si aldri. Ønsker uansett dere andre mandagsintervallentusiaster lykke til med de neste ukene på vei opp til Tryvann!
Kommentarer
Legg inn en kommentar