Det var en skikkelig fest vi skulle hatt i Frognerparken igår, eller helst i dag, med ballonger i trærne, høye glass med godt innhold og kake. I dag for nøyaktig fem år siden var nemlig den spede starten på Treningscamp. En liten håndfull damer som møttes i Frognerparken for å komme i bedre form med TC-Siri. Så ble det litt løping på disse styrketimene, og til slutt tok løpingen helt over, og vi ble også en gruppe med begge kjønn, superbra!
Nå fem år etter har vi vel over 500 prosents økning på deltakelsen på onsdagscampen i parken. Hvor mange som har vært innom eller blitt spreke med Treningscamp, har ikke jeg tall på. Men det er noen! I tillegg har det blitt en klubb ut av TC som alle som vil kan melde seg inn. Vi har hatt deltakere i veldig mange klasser i ulike løp, vi har stilt lag sammen i Holmenkollstafetten, senest i år, og gjort det bra. Vi har vært tre stykker på noen av vinterløpetreningene i parken, godt pakket inn i ull fra topp til tå, og vi har altså vært nesten 50 som har løpt mellom engangsgriller og russ i diamanten vår i løpet av disse årene. Og i tillegg må vi nevne den legendariske styrkeøkten med Lise-Marit som har levd etter intervallene på sene onsdagskvelder.
Jeg kan mest snakke for meg selv, men på fem år har Treningscamp utviklet seg fra noe lite til å bli noe som veldig mange driver med. Løpetrening er trendy, det er sosialt, det handler om å sette egne mål, og det er helsefremmende (stort sett, om du ikke løper på deg en skade). For meg så har det vært utrolig moro og viktig etter to svangerskap som motivasjon for å komme i form igjen, og ikke minst gitt meg en glede over løping som jeg ikke visste jeg hadde. Det er takket være Siri og alle hennes medtrenere og med-TCere som dukker opp i parken hver onsdag, eller som løper mandagsbakker, felles langturer etc.
Jeg føler meg stolt når jeg tar på meg den orange og sorte drakta med TC på. Jeg konkurrerer bare mot meg selv, men jeg er like fullt en del av noe større. Og jeg gleder meg like mye over resultatene til resten av gjengen som jeg løper sammen med. Jeg møter smil hos slitne folk som spurter inn mot mål i parken, selv om folk har det litt vondt, og jeg har selv hatt så nytte av heiarop og råd om teknikk som jeg har fått av andre mer erfarne enn meg selv.
Det er noen få ord som oppsummerer fem år med treningscamp. SIRI, FART, FELLESSKAP, GRATIS, FORM og MÅL. Og: – Kom igjen, hele veien inn! Hva er dine ord og opplevelser? Del dem gjerne!
Det er rart at det går an å være så glad og takknemlig for å slite seg gjennom 45 minutter i runder i en park midt i Oslo. Men det er jeg altså. Gratulerer med femårsdagen, Treningscamp!
Nå fem år etter har vi vel over 500 prosents økning på deltakelsen på onsdagscampen i parken. Hvor mange som har vært innom eller blitt spreke med Treningscamp, har ikke jeg tall på. Men det er noen! I tillegg har det blitt en klubb ut av TC som alle som vil kan melde seg inn. Vi har hatt deltakere i veldig mange klasser i ulike løp, vi har stilt lag sammen i Holmenkollstafetten, senest i år, og gjort det bra. Vi har vært tre stykker på noen av vinterløpetreningene i parken, godt pakket inn i ull fra topp til tå, og vi har altså vært nesten 50 som har løpt mellom engangsgriller og russ i diamanten vår i løpet av disse årene. Og i tillegg må vi nevne den legendariske styrkeøkten med Lise-Marit som har levd etter intervallene på sene onsdagskvelder.
Jeg kan mest snakke for meg selv, men på fem år har Treningscamp utviklet seg fra noe lite til å bli noe som veldig mange driver med. Løpetrening er trendy, det er sosialt, det handler om å sette egne mål, og det er helsefremmende (stort sett, om du ikke løper på deg en skade). For meg så har det vært utrolig moro og viktig etter to svangerskap som motivasjon for å komme i form igjen, og ikke minst gitt meg en glede over løping som jeg ikke visste jeg hadde. Det er takket være Siri og alle hennes medtrenere og med-TCere som dukker opp i parken hver onsdag, eller som løper mandagsbakker, felles langturer etc.
Jeg føler meg stolt når jeg tar på meg den orange og sorte drakta med TC på. Jeg konkurrerer bare mot meg selv, men jeg er like fullt en del av noe større. Og jeg gleder meg like mye over resultatene til resten av gjengen som jeg løper sammen med. Jeg møter smil hos slitne folk som spurter inn mot mål i parken, selv om folk har det litt vondt, og jeg har selv hatt så nytte av heiarop og råd om teknikk som jeg har fått av andre mer erfarne enn meg selv.
Det er noen få ord som oppsummerer fem år med treningscamp. SIRI, FART, FELLESSKAP, GRATIS, FORM og MÅL. Og: – Kom igjen, hele veien inn! Hva er dine ord og opplevelser? Del dem gjerne!
Det er rart at det går an å være så glad og takknemlig for å slite seg gjennom 45 minutter i runder i en park midt i Oslo. Men det er jeg altså. Gratulerer med femårsdagen, Treningscamp!
Kommentarer
Legg inn en kommentar