Løpsrapport: Paris maraton

Da har jeg endelig kommet meg hjem fra Paris. Og med i sekken er en stykk maratonmedalje jeg måtte kjempe hardt for. 

Dro ned fredag etter jobb, løpet var på søndag. Målet er jo alltid å gå minst mulig i forkant av et maraton. Når man er på besøk første gang i en storby kan imidlertid nettopp det by på litt problemer. 

Frokostløpet og Expo 
Jeg valgte å starte lørdagen kl 9 med frokostløp ("Breakfast run"). Dette var et 5 km løp (eller vel mer en sosial joggetur). Turen startet ved Ecole militare (500 meter fra hotellet mitt) og ruten gikk rundt eiffeltårnet og avsluttet ved målområdet for søndagens maraton. Jeg håpte derfor både få litt sightseeing og være forberedt til dagen etterpå. 

Det var et morsomt og sosialt løp, med flagg, musikk som ledet an og mange utkledde. Angret litt på at jeg ikke hadde med et norsk flagg eller noe annet karakterisk norsk. Vi løp i ellers trafikkerte gate og ropte og hilste på folk vi løp forbi. Tempoet var rolig og behagelig (brukte ca 35 minutter). Underveis stoppet jeg og tok bilder og ble tatt bilde av. Det var en flott måte å bli kjent med en liten del av byen på, og samtidig få en rolig løpetur på. Ved målområdet fikk vi servert vann, kaffe/te, banan og muffins ("frokost"). 

Deretter tok jeg t-banen rett til Expo for å hente startnummer osv. Dette var en typisk stor løpemesse, med masse salgsboder fra alle verdens løperelaterte leverandører (sko, klær, næring, duppedingser osv). Min erfaring er at jeg gleder meg i forkant, men når jeg kommer der blir jeg fort ganske utmattet og klar for å dra igjen. Vi fikk i det minste i oss en god ladning med karbohydrater (det på forhånd reklamerte "Rice party" var vel heller mer en kantinelunsj enn noe party, men det smakte og lagrene ble fylt). 

Avsluttet kvelden med en lettere pastamåltid, og med en gjeng spente løpere som alle giret hverandre opp til den store morgendagen. Fikk en rimelig god natts søvn, før det var opp kl 6 for å rekke å få i seg frokost. 

Løpsarrangementet
Løpet startet kl 8:45 søndag morgen. Eller rettere sagt da startet eliten. For de resten drøye 40 000 av oss tok det god tid før vi kom avgårde. 

Men det var kanskje greit, for da startskuddet for min pulje gikk stod jeg fortsatt i samme dokø som jeg hadde stått i de siste 40 minuttene. Hadde på forhånd sett at det skulle være satt opp doer der, og gikk dermed forbi alle doene ved bagasjelevering osv. Med doer mente man da 2 stykk inne på området for startgruppen for 4 timer, med vel 5000 folk i. Det ble noen festlige løsninger for folk etterhvert, men min tålmodighet betalte seg. Jeg rakk å komme inn i det blå huset ca 10 minutter før jeg krysset startlinjen, og slapp dermed å bruke noe tid der resten av løpet. 

Maratonet startet på Champs Elysees, nedenfor Triumfbuen 

Løypa var veldig flott. Med en av Europas vakreste byer som åsted var det nok av flotte ting å hvile øynene på. Kjennemerker som Eiffeltårnet, Triumfbyen osv. Løypen virket flatt og fin, det vil si at jeg følte vel at det var mer nedover enn oppover. Det tøffeste var nok et parti da vi løp langs Seinen under flere broer, det var seige "bakker" opp igjen.  

Ellers er det jo klart at løypene blir ganske fulle med så mange løpere. Til tider snervet løypen inn, og det ble en flaskehals-effekt som gjorde at det stoppet litt opp. (Sammenlignet med min erfaring fra Berlin med store åpne gater jeg mener å huske at det var mye lettere å løpe forbi). Det forble litt vanskelig å løpe forbi folk. 

Det eneste minuset jeg har når det gjelder løpet gjelder mat og drikkestasjonene. At det blir litt kaos med så mange løpere er forventet. Det verste var midlertid at de bare serverte vann som drikke. Kun en gang, på 22 km, ble det servert energidrikk. I tillegg til vann var det rosiner (bra!), sukkerkuber (hø??), bananer (min favoritt!) og appelsiner (ny favoritt! presset bare i meg saften, deilig avveksling fra vann). Vet ikke om jeg kan skylde min løpsprestasjon på det, men følte jeg ble litt "utvannet" på et tidspunkt og at litt energidrikk som et alternativ hver 10 km kunne ha gjort godt. 

På plussiden opplevde jeg det absolutt beste publikummet jeg noen gang har vært borti. Løypa var full av tilskuere (i tillegg til en del live musikk). Særlig de siste km var heiegjengen fantastisk. De løftet virkelig frem løperne helt til målstreken. Takk! 

Før og etter løpet: gladere, men litt mer lutrygget etter...

Litt om min løpsopplevelse 
Jeg startet nok litt for fort. Klokken var ikke helt med, og jeg følte nok jeg måtte overkompensere med å løpe litt for fort. Det fungerte helt frem til 25 km, men da dabbet det av. Men jeg hadde ligget opp mot 2 minutter foran 4 timers skjema før dette, falt jeg nå opp mot 35 km mer og mer bakpå. Det ble tungt å holde mitt planlagte tempo, og jeg la hele tiden litt bakpå. 

I etterkant av 35 km kom det plutselig en fartsholder med 4 timer tiden forbi meg. Jeg skjønte ingenting, trodde de alle hadde startet foran i puljen, og at jeg derfor aldri hadde sett dem. Jeg tenkte jeg måtte skjerpe meg å forsøke å følge, men kort tid etter kom det en drikkestasjon. Mens jeg brukte tid på å kave til meg noe næring, forsvant det grønne flagget lenger og lenger foran meg. Jeg kunne likevel skimte det et sted der fremme. 

Rundt 38 km løsnet det igjen. Jeg fikk satt opp farten, og gradvis nærmet jeg meg flagget. Ser på video at jeg ved 40 km nesten hadde tatt det igjen. Og kort tid etter løp jeg forbi. Jeg fortsatte male på med det som var igjen av krefter, og fikk enda et nytt taktomslag de siste par hundre meterne. 

Premie fra arrangør og premier fra meg selv:-). Legg merke til fargene på de franske makronene - grønn for løpet, oransj for TC og sjokolade fordi... trenger vel ikke noen begrunnelse for det ?

Jeg endte igjen på 4 timer og noen sekunder. Og selv om det var litt surt og enda ikke bryte 4 timers barrieren, må jeg innrømme at treningen nok ikke har vært 100% i vinter. Det har vært tøft å trene målrettet i vinter, og motivasjonen har ikke alltid vært på topp. Jeg konkluderer dermed at med jeg starter sesongen der jeg avsluttet en veldig bra sesong i fjor - med både vår, sommer og høst til å forbedre meg. (på tiden med intervaller i parken!) Og å fullføre et maraton vil alltid være en seier i seg selv!

Alt i alt, vil jeg absolutt anbefale Paris maraton som et løp! Særlig da som et innholdsrikt og inspirerende løp, og en flott opplevelse om du bare skal løpe et maraton.