For en dag! Denne løpsrapporten skrives i solsteiken på terrassen utenfor mitt barndomshjem i Stavanger. Jeg har enda ikke rukket eller hatt behov for å bytte ut av treningstøyet.
Så over til selve løpsrapporten: dagens utfordring var Den grønne halve (halvmaraton), del av Landsbyløpet i Randaberg. Løpet er en del av Landsbytrippelen, som består av sykling, rulleski og løp. I tillegg til halvmaraton kunne man i dag velge Den grønne milå (10km) eller stafett. Totalt stilte ca 100 løpere til start kl 12, både halvmaraton og 10km løp første 6 km sammen før vi delte vei.
Bakgrunnen for valg av løp var at jeg skulle teste halvmaratonformen med foreldrene mine, seks uker før vi reiser til New York for maraton. Planen var opprinnelig at dette skulle være høstens store halvmaraton, men etter Drammen halvmaraton (ny pers!) og Birken de siste to helgene var målsettingen noe redusert. Når jeg i tillegg fikk beskjed av løypetesterne (mamma og pappa) forrige uke at løypen var noe tung med bakker og variert underlag, ble målsettingen igjen nedjustert.
Heldigvis ble det en god oppladning, med mye søvn og den nå obligatoriske løpsfrokosten bestående av havregrøt med honning, kanel, blåbær og nøtter (nam!). Jeg hadde også fått lånt Bunad av Lise Marit, samme t-skjorte som gav suksess under sommerens Frøylandsvannet rundt. Når finværet også var et faktum, ja da var jeg klar!
Jeg skulle løpe med pappa som hare, han skulle hjelpe å holde tempoet nede i begynnelsen og oppe på slutten. Vi var imidlertid noe usikker på om hvem som var i best form, og jeg hadde en stor indre drøm om å endelig slå ham.
Starten gikk greit, men GPS klokka tullet og jeg ville ikke høre etter når jeg beskjed om at tempoet var for høyt. Det tok noen km før jeg ville innrømme at det var nødvendig å justere ned litt. Løypen begynte på asfalt med noe nedover ned til fjorden. Deretter var det blanding av grus og landeveier. Etter 3 km var det noe kuppert. Det hjalp å ha med pappa som kjente løypa, og kunne advare i forkant av bakker.
Etter 10 km lå vi godt an, på dette partiet snudde vi også 180 grader og jeg fikk mulighet til å øyne løperne både foran og bak. Jeg talt 5 kvinnelige løpere foran meg, og noe avstand til neste bak meg, og bestemte meg for at denne plassen skulle jeg holde.
Her stod forresten min besteforeldre og heiet, og bestefar på 81 år måtte løpe noen meter med oss for å "teste tempoet" (for en spreking!).
Store deler av løypen var langs havet, mens den siste delen var i skogsterreng langs sjøen ved Byfjorden. Dette gav til tider utrolig flott utsikt å beskue. Faren min gjorde en hederlig innsats på å minne meg om utsikten da jeg var noe redusert.
Frem til 17 km gikk det jevnt og flott, og vi kontrollerte tempoet hver km. Vi nådde da et kuppert skogsterreng, og plutselig sa det både stopp for meg og pappa. Mannen som vi hadde tatt igjen ved 10 km, og som hadde hengt bak oss siden, løp forbi. Heldigvis var det en noe uforventet drikkestasjon som var veldig nødvendig. Rundt 18 km markeringen bet jeg tennene sammen og gradvis forsvant pappa bak. På 18,5 km var det en sprek løypavakt som ropte "Bare sjarmøretappen igjen!".
I de tidligere løpene i år, har jeg greid det jeg selv definerer som en sluttspurt. I dag hadde jeg derimot ingen sprut igjen i beina, og jeg følte nærmest jeg rullet over målstreken.
Men da jeg så ned på klokka var alt verdt det. Min personlig rekord, satt 11 dager tidligere i Drammen, var redusert med 2 min og 55 sekunder! Jeg måtte nesten legge meg ned, men jeg klappet inn pappa til en svært respektabel tid (men bak meg!). Mamma gjorde også en flott prestasjon, på denne løypen som må sies å være tyngre enn Stavanger maraton (har ikke løpt selv, men stoler på "ekspertene"!)
Jeg har nesten ikke ord, og kan ikke annet enn å si TUSEN TAKK til alle de flotte menneskene som gjør opp Treningscamp og som har ført meg til stadig nye høyder denne løpesesongen!
Nå fortsetter jeg å nyte sola, og gleder meg til å høre løpsrapporter fra Oslo maraton!
Så over til selve løpsrapporten: dagens utfordring var Den grønne halve (halvmaraton), del av Landsbyløpet i Randaberg. Løpet er en del av Landsbytrippelen, som består av sykling, rulleski og løp. I tillegg til halvmaraton kunne man i dag velge Den grønne milå (10km) eller stafett. Totalt stilte ca 100 løpere til start kl 12, både halvmaraton og 10km løp første 6 km sammen før vi delte vei.
Bakgrunnen for valg av løp var at jeg skulle teste halvmaratonformen med foreldrene mine, seks uker før vi reiser til New York for maraton. Planen var opprinnelig at dette skulle være høstens store halvmaraton, men etter Drammen halvmaraton (ny pers!) og Birken de siste to helgene var målsettingen noe redusert. Når jeg i tillegg fikk beskjed av løypetesterne (mamma og pappa) forrige uke at løypen var noe tung med bakker og variert underlag, ble målsettingen igjen nedjustert.
 |
| Før start med min spreke mor, som også er grunnet til at jeg begynte å løpe. |
Heldigvis ble det en god oppladning, med mye søvn og den nå obligatoriske løpsfrokosten bestående av havregrøt med honning, kanel, blåbær og nøtter (nam!). Jeg hadde også fått lånt Bunad av Lise Marit, samme t-skjorte som gav suksess under sommerens Frøylandsvannet rundt. Når finværet også var et faktum, ja da var jeg klar!
Jeg skulle løpe med pappa som hare, han skulle hjelpe å holde tempoet nede i begynnelsen og oppe på slutten. Vi var imidlertid noe usikker på om hvem som var i best form, og jeg hadde en stor indre drøm om å endelig slå ham.
Starten gikk greit, men GPS klokka tullet og jeg ville ikke høre etter når jeg beskjed om at tempoet var for høyt. Det tok noen km før jeg ville innrømme at det var nødvendig å justere ned litt. Løypen begynte på asfalt med noe nedover ned til fjorden. Deretter var det blanding av grus og landeveier. Etter 3 km var det noe kuppert. Det hjalp å ha med pappa som kjente løypa, og kunne advare i forkant av bakker.
Etter 10 km lå vi godt an, på dette partiet snudde vi også 180 grader og jeg fikk mulighet til å øyne løperne både foran og bak. Jeg talt 5 kvinnelige løpere foran meg, og noe avstand til neste bak meg, og bestemte meg for at denne plassen skulle jeg holde.
 |
| Jeg og min fanastiske "hare", begge svært fornøyde etter målgang! |
Her stod forresten min besteforeldre og heiet, og bestefar på 81 år måtte løpe noen meter med oss for å "teste tempoet" (for en spreking!).
Store deler av løypen var langs havet, mens den siste delen var i skogsterreng langs sjøen ved Byfjorden. Dette gav til tider utrolig flott utsikt å beskue. Faren min gjorde en hederlig innsats på å minne meg om utsikten da jeg var noe redusert.
Frem til 17 km gikk det jevnt og flott, og vi kontrollerte tempoet hver km. Vi nådde da et kuppert skogsterreng, og plutselig sa det både stopp for meg og pappa. Mannen som vi hadde tatt igjen ved 10 km, og som hadde hengt bak oss siden, løp forbi. Heldigvis var det en noe uforventet drikkestasjon som var veldig nødvendig. Rundt 18 km markeringen bet jeg tennene sammen og gradvis forsvant pappa bak. På 18,5 km var det en sprek løypavakt som ropte "Bare sjarmøretappen igjen!".
I de tidligere løpene i år, har jeg greid det jeg selv definerer som en sluttspurt. I dag hadde jeg derimot ingen sprut igjen i beina, og jeg følte nærmest jeg rullet over målstreken.
Men da jeg så ned på klokka var alt verdt det. Min personlig rekord, satt 11 dager tidligere i Drammen, var redusert med 2 min og 55 sekunder! Jeg måtte nesten legge meg ned, men jeg klappet inn pappa til en svært respektabel tid (men bak meg!). Mamma gjorde også en flott prestasjon, på denne løypen som må sies å være tyngre enn Stavanger maraton (har ikke løpt selv, men stoler på "ekspertene"!)
Jeg har nesten ikke ord, og kan ikke annet enn å si TUSEN TAKK til alle de flotte menneskene som gjør opp Treningscamp og som har ført meg til stadig nye høyder denne løpesesongen!
Nå fortsetter jeg å nyte sola, og gleder meg til å høre løpsrapporter fra Oslo maraton!
Bra jobba Line - fabelaktig rett og slett!
SvarSlettVæret her var ikke like strålende... og det får du nok høre mer om når det postes fra OMs ulike distanser. Nesten samtlige av skribentene har vært i aksjon på ulike distanser i dag!