Nilaveli triatlon

Nilaveli. Ikke feil!

Trening og ferietur er ikke alltid like forenelig. De trenger ikke kombineres heller, noen ganger er det fint å bare slappe helt av. Men jeg synes det er litt spennende å se hva man kan få til når man må røske opp i gamle rutiner. I sommer var jeg ti dager i Nilaveli på Sri Lanka; langt fra Frognerparken, Nordmarka, Tryvannsbakker og yogatimer. I stedet hadde jeg en flott strand, et basseng og en balkong til rådighet. Dermed ble det treningsøkter bestående av løping, svømming - og yoga til slutt. Min egen triatlon! 

Løping i Nilaveli betyr løping på stranda. Barbeint. Grytidlig. Jeg var ukjent med alt dette, så utfordringene sto i kø. Måtte dra meg opp av senga en gang mellom 06 og 07:15, litt avhengig av når jeg la meg kvelden før. Ventet jeg lenger enn det, ville sola blitt så stekende at joggeturen hadde blitt mer helsefarlig enn helsebringende. Første gangen prøvde jeg å løpe med joggesko, men det var bare veldig tungt og fryktelig varmt! Jeg løp aldri langt, både på grunn av varmen og fordi jeg ikke spiste frokost før turene. Jeg er egentlig helt avhengig av mat om morgenen, men med noen nøtter og et par slurker vann innabords gikk det på et vis. Etter en testtur på 2,4 kilometer, fant jeg ut at fem kilometer var akkurat passe langt. 

Første turen: Aldri vært så stolt av å ha løpt 2,4 km! 

Så var det tilbake til hotellet, der jeg kunne hoppe rett i bassenget. Jeg kan ikke kråle, og føler meg som en gammel tante når jeg brystsvømmer, men pytt. Svømming er bra og skånsom trening! Til slutt rundet jeg av med noen solhilsener (yoga) på balkongen. Og litt skikkelig uttøyning, spesielt siden leggene fikk kjørt seg godt i sanda. Kan love at den srilankiske hotellfrokosten smakte etterpå!

Har ingen svømmebilder fra Nilaveli, men her er jeg i aksjon i Colombo!

Artig å trene i nytt land! Jeg dro selvfølgelig ikke ut hver eneste dag, men fikk til sammen seks turer. Utrolig flott å løpe av gårde mens sola var på vei helt opp på himmelen og lokale fiskere dro inn nattens fangst. De så litt rart på meg første dagen, men så ble de vel vant til det merkelige synet av en joggende dame med vestlige treningsklær og srilankisk utseende for øvrig. Og det var utrolig hyggelig å møte på de (svært få) andre løperne der! De var vel turister de og, og vinket og smilte da de så at det var flere gærninger ute i samme ærend som dem. 

Så... Ses vi i parken i morgen?