Veteraner og noviser på Nordmarka halvmaraton

Trøste og bære, Nordmarka halvmaraton var tøffere enn jeg huska det. Jeg må ha fortrengt alle bakkene etter målgang i fjor. Men det var moro i år også! 

Kåre og Marianne tar det kuli før start.

Jeg må humre litt når jeg leser fjorårets rapport fra løpet. Da hadde jeg som mål å spare på kreftene til slutten, og jeg skriver da vitterlig at jeg sprintet inn til mål?! I år løp jeg 2,5 minutt raskere, men opplevelsen av løpet er omvendt: Jeg begynte med veldig friske bein og god form og tenkte «jeg gidder ikke holde tilbake». Så jeg kjørte på med mye høyere tempo enn jeg hadde tenkt. Da jeg løp over målstreken var jeg så sliten at tanken på en sprint var lysår unna. Men jeg er veldig stolt over egen innsats og det faktum at jeg klarte å holde et høyt tempo store deler av løypa. Passerte den første mila på samme tid som Sentrumsløpet i fjor, det synes jeg er bra :-)

Vi var sju flinke campere som stilte til start ved Damtjern i dag. Marianne, Vemund, Thomas og jeg har løpt før. Vemund løp cirka tre minutter raskere i år, noe jeg synes er råsterkt. Den mannen er jo rimelig rask i utgangspunktet, så da er det veldig imponerende å barbere av ytterligere tre minutter på tida. Marianne hadde et ok løp, men var ikke så fornøyd med tiden sin. I bilen på vei hjem konkluderte vi uansett med at noen usle minutter ikke må få styre humøret. Dessuten Marianne; nå har du ferie! 

Campere FØR start.

Kåre, Nina og Cecilie debuterte på løpet i dag. Nina løp til og med sin første halvmaraton og sitt første løp noen sinne! Hun var bare helt rå og fullførte på knallgod tid. Jeg synes det er ei tøff løype å begi seg ut på når man er helt fersk, så her er det bare å ta av seg hatten. Kåre og Thomas fullførte begge med stil, ikke så veldig overraskende akkurat. Cecilie hadde en møkkadag (mine ord, men tror hun støtter meg), og hadde mest lyst til å bryte etter åtte kilometer. At hun likevel fullførte, synes jeg det står stor respekt av. Slik tenker en ekte camper! Og, det må jo nevnes at Cecilies foreldre er en fantastisk god heiagjeng. Ikke mange som ropte «heia, heia» midt i skauen, så takk for motivasjonen! 

Campere ETTER målgang (Thomas hadde dratt da bildet ble tatt. Han ble altså ikke borte i skogen).

Nå håper jeg alle belønner seg med noe godt i kveld. Jeg har spist middag: 

 Nå venter desserten:

Håper vi ses i parken på onsdag, dere! Og... på bakkeøkta fra Smestad til Tryvann på mandag.... Hjelp.