Siden jeg ikke kom meg på etappe 16 vet jeg ikke hvordan laget vil si det gikk - jeg vet kun hva resutlatlista sier og selvsagt mye om min egen etappe. Jeg håper derfor på supplerende informasjon i kommentarfeltet - så oppdateres posten etterhvert!
Resultatet sier i alle fall en imponerende 69. plass i klasse A2 (totalt 658 lag i mål). Tiden 1:15:22. Grattis folkens!!
Jeg kan med det same påta meg ansvaret for ca 30 sekunders skivebom - og vi hadde vært ca 10 plasser lenger opp og inne blant de 10%. Jeg løp først etappen oppover som oppvarming til første etappejobb, for jobben. De startet i overkant av en time foran Treningscamp - og hvis ting gikk sånn tålelig etter planen skulle jeg ha greit med tid til jobb nr 2. Jeg løp etappe 10 (den lange) for begge lagene.
Etter oppvarmingen stilte jeg meg etterhvert i den åletrange og lange korridoren ved Holmendammen. Hver gang jeg stakk hue 5 cm ut, for å se om laget mitt kom, stod jeg i fare for å få det kappet av, da det kom raketter og andre løpsfantom i hundreogåtti. Plutselig er min vekslingsmann der og jeg griper pinnen og setter avgårde. Ganske fin veksling, forholdene tatt i betraktning. Nevnte jeg den trange korridoren? Ja, jeg gjorde vel det. Det jeg ikke nevnte var at jeg ikke hadde hatt tid til å finne ut hvem som hadde etappen foran, annet enn hva han het - ikke hvordan han så ut.
Den lange er en etappe som nå er blitt 2800 m etter omleggingen ved Smestadkrysset. Den er stort sett nedover eller flat, men den har et par små humper også - så det blir faktisk litt oppover underveis. Likevel, svært lettløpt og litt vanskelig å beregne hvilket tempo en skal holde. Jeg så underveis at jeg lå under 4 - noe jeg på ingen måte kan holde på flata i nesten 3 km. Da det flata litt ut gikk snittfarten opp til 4:05 ca. Jeg hadde en liten heiagjeng ved Smestaddammen som fikk meg videre avgårde og det var oppløftende da jeg like etterpå passerte en fyr fra vår eneste bedriftsmessige konkurrent (han hadde løpt fra meg i de første nedoverbakkene, men nå ble han tydeligvis innhentet av sine egne begrensninger). Jeg klokket meg inn på 11:46 - noe jeg syns var en god tid. Pulsen derimot var aldri helt der oppe den burde vært, men greit nok - jeg fikk en sjanse til.
Dessverre må noe ha gått galt, enten med litt for høy fart opp tilbake til start - eller for lenge i vekslingsfeltet. Etappen der jeg skulle gi alt for dere andre Campere ble klokket inn til 12:02... Beklager folkens, jeg vet ikke helt hva som skjedde. Jeg følte jeg løp det jeg hadde, men beina var litt tyngre. Heiagjengen min hadde gått hjem, og ingen internkonkurrent å skimte. Kanskje var problemet også at hele feltet nå hadde lavere fart, jeg løp forbi flere og opplevde egentlig at jeg løp "fort". Jeg vet ikke - men tar altså ansvar for 30 sekunder ekstra tidsbruk i dag. Og, jeg skal fortsette å holde fokus på å få pulsen opp. I dag var den aldri over 160. Det er for dårlig, men det er jo tidlig i sesongen :-)
Nå vil jeg gjerne høre fra dere andre!!
Send gjerne bilder om dere har noen
Nå har jeg helt glemt å nevne været. Det var som det alltid er under vårens vakreste eventyr; helt fantastisk! Strålende sol, men fin løpsvennlig temperatur
Resultatet sier i alle fall en imponerende 69. plass i klasse A2 (totalt 658 lag i mål). Tiden 1:15:22. Grattis folkens!!
 |
| Lise M på førsteetappen. Heia, heia! |
Etter oppvarmingen stilte jeg meg etterhvert i den åletrange og lange korridoren ved Holmendammen. Hver gang jeg stakk hue 5 cm ut, for å se om laget mitt kom, stod jeg i fare for å få det kappet av, da det kom raketter og andre løpsfantom i hundreogåtti. Plutselig er min vekslingsmann der og jeg griper pinnen og setter avgårde. Ganske fin veksling, forholdene tatt i betraktning. Nevnte jeg den trange korridoren? Ja, jeg gjorde vel det. Det jeg ikke nevnte var at jeg ikke hadde hatt tid til å finne ut hvem som hadde etappen foran, annet enn hva han het - ikke hvordan han så ut.
Den lange er en etappe som nå er blitt 2800 m etter omleggingen ved Smestadkrysset. Den er stort sett nedover eller flat, men den har et par små humper også - så det blir faktisk litt oppover underveis. Likevel, svært lettløpt og litt vanskelig å beregne hvilket tempo en skal holde. Jeg så underveis at jeg lå under 4 - noe jeg på ingen måte kan holde på flata i nesten 3 km. Da det flata litt ut gikk snittfarten opp til 4:05 ca. Jeg hadde en liten heiagjeng ved Smestaddammen som fikk meg videre avgårde og det var oppløftende da jeg like etterpå passerte en fyr fra vår eneste bedriftsmessige konkurrent (han hadde løpt fra meg i de første nedoverbakkene, men nå ble han tydeligvis innhentet av sine egne begrensninger). Jeg klokket meg inn på 11:46 - noe jeg syns var en god tid. Pulsen derimot var aldri helt der oppe den burde vært, men greit nok - jeg fikk en sjanse til.
Dessverre må noe ha gått galt, enten med litt for høy fart opp tilbake til start - eller for lenge i vekslingsfeltet. Etappen der jeg skulle gi alt for dere andre Campere ble klokket inn til 12:02... Beklager folkens, jeg vet ikke helt hva som skjedde. Jeg følte jeg løp det jeg hadde, men beina var litt tyngre. Heiagjengen min hadde gått hjem, og ingen internkonkurrent å skimte. Kanskje var problemet også at hele feltet nå hadde lavere fart, jeg løp forbi flere og opplevde egentlig at jeg løp "fort". Jeg vet ikke - men tar altså ansvar for 30 sekunder ekstra tidsbruk i dag. Og, jeg skal fortsette å holde fokus på å få pulsen opp. I dag var den aldri over 160. Det er for dårlig, men det er jo tidlig i sesongen :-)
Nå vil jeg gjerne høre fra dere andre!!
Send gjerne bilder om dere har noen
Nå har jeg helt glemt å nevne været. Det var som det alltid er under vårens vakreste eventyr; helt fantastisk! Strålende sol, men fin løpsvennlig temperatur
Hvis det er ledig plass på laget til neste år så blir jeg gjerne med!
SvarSlettDet er alltid plass til en til! Neste år er ambisjonen (som i fjor) to Treningscamplag.
SvarSlettGøy, men uvant å være med på stafett. Er jo ikke vant til å ta ut alt på 1100 meter. Også litt rart å stille til start "alene", uten dere andre fra TC. Men synes vi gjorde det utrolig bra! :-)
SvarSlettDessuten skal det sies at etappe 16 på Laundromat var veldig hyggelig! Vi koste oss med god mat og godt drikke. Velfortjent feiring!
Det starta med en sykkeltur fra Bjølsen til Slemdal. Jeg kjente på sommerfugler i magen, slik man skal gøre hvis
SvarSlettman vil gjøre det best mulig. Tankene for at dagsformen ikke helt optimal og at forberedelsene ikke hadde vært gode nok, svirra i hodet mitt.
Vi var heldige å få lagt inn ryggsekken våre bak tippeskranken på ICA, og da var en bekymring ute
av verden. Oppvarminga starta med en lett joggetur opp min etappe til Besserud. Der
avtalte vi hvor Mark skulle plassere seg og hvilke hender det skulle veksles med.
Så løp vi rolig ned etappen hans til Gressbanen og såg vekslingspunktet hans. Fant en fin plass å
møtes etter løpet. Men så såg jeg på klokka...13 min til antatt veksling, nå begynte vi å få veldig
dårlig tid, og spesielt jeg. Mark småjogga opp igjen til Besserud og undertegnede beina det jeg orket
rett tilbake til Slemdal. Jeg rev av meg jakka, kasta den over sykkelen og stilte meg i kø i
vekslingsområdet. Nøyaktig 3 minutt senere ser jeg Christoffer komme løpende mot vekslingsområdet.
Det hadde dannet seg en trang flaskehals av masse løpere. Men jeg, bred og tung som jeg er,
klarte å dytte unna et par-tre stykker og hoppe over en som lå på alle fire og gispa etter
luft. Så startet hardkjøret. Ut fra veksling syns jeg det gikk i raskeste laget. Det virka som
løperne foran meg gav alt fra start og jeg begynte lure på om jeg kanskje åpnet for rolig med tanke på å forbere tiden fra i fjor. Men når vi
møtte den første skikkelige motbakken begynte det å gå veldig rolig med de foran meg og jeg passerte flere av de.
Jeg forsøkte å henge på en tynn spreking som jeg tok igjen. Han økte tempoet i det jeg prøvde å passere han og gav meg den
perfekte ryggen å henge på. Før den siste stigningen hadde jeg mista
helt tellinga på passeringer og forsvant inn i min egen konsentrasjons-boble med tunnelsyn, syre
i beina og kraftig hodepine fra solbrillene som gnagde i tinningen min. Stølheten i beina gjorde at
jeg ikke fikk ut alt, pulsen stagnerte liksom på 90%, så sluttspurten ble det så som så med. Men jeg tok ut det
jeg maktet og holdt ryggen på løperen
foran til jeg var på toppen. Der utførte vi en god veksling. Mark stod der klar som ett egg og treiv pinnen ut
av høyrehånda mi med sin venste. Godt å være i mål.
Ca 10 minutter senere møttes vi ved Gressbanen og skrØyt av hvor mange vi hadde passert på etappene våre, det må være lov!
Tusen takk for innsatsen alle sammen, det har vært en ære å være en slags lagkaptein i år og jeg gleder meg allerede
til neste år. Vi skal ned mot 1.10, og jeg håper jeg kan bidra med 20-30 sekunders forbedring i forhold til i år.