Det er i motbakker det går oppover

Så enkelt kan det altså sies; det er i motbakker det går oppover. Meeen vi skal selvsagt bruke noen flere ord for å beskrive tredje utgave av Oslos Bratteste!

Spreke Campere: Christopher, Andreas H, Siri og Anna. I tillegg deltok Randi Helen også med TC som klubb

Rart hvordan man glemmer hvor bratt det faktisk er opp Wyllerløypa fra år til år. Det var MYE brattere i år enn i fjor, og jeg er sikker på det var brattere i fjor enn år før også - men så skjer det altså noe sært i lillehjerne og ordet bratt gradvis viskes litt bort og man husker muligens den euforiske stemningen på toppen når man ser utover og nyter følelsen av å ha kommet opp. Ja, så går det som det må gå, man melder seg på igjen, fordi det var jo så moro i fjor! Moro meg her og meg der, hurramegrundt. Dette er jo tydelige tegn på alzheimer.

For dette er jo ikke det minste moro. 5-10 sekund etter at startskuddet er avfyrt befinner man seg midt i en klynge med andre damer i lycra og bomull, løpeklokker og musikkspillere, og det eneste man hører er et gedigent pustekor. Det pustet og peses fra alle kanter så man ikke engang kan skille ut sin egen pust fra koret. Og så står man der da og jobber mot naturlovene i det man forsøker å løpe opp Wyllerløypa. Hvilken snedig skapning fant på motbakkeløp? For, man kan slett ikke løpe dette løpet. Man kan klatre det, bestige det - men nei, på ingen måte løpe. Om du er en av oss vanlig dødelige da altså, som fyller resutlatlista og ikke toppen av den.


Nevnte jeg at bakkene er bratte? Og underlaget er svære steiner, gjørme og upløyd mark. Nevnte jeg at vi i tåkehavet plutselig fikk SOL og knallblå himmel? Milde makroner hvilken morromann bestilte sol og tjue varmegrader til 1. oktober 2011? Hvilken nisse bytta om på juli og oktober måned i år, og kom med full sommer nå? Det var så grusomt varmt. Det eneste jeg drømte opp der jeg bala opp bakkene var en drikkestasjon. Hallo i luken, "løpet" er 2.7 km "langt". Det er selvsagt ikke en eneste j**la drikkestasjon i de bakkene.

GPS på Nike+ viser riktig distanse og litt mange høydemeter, mulig det er fordi det dupper ned litt over halvveis? Snittpuls ble målt til 154 og maks 164 ved målgang, det er relativt høyt for meg...

Og hvor mye av dette kommer jeg til å huske neste vår/sommer når jeg atter melder meg på? Nada. Absolutt nada. Det jeg kommer til å huske er at det var en flott høstdag med deilig, varm sol og at jeg kom meg til topps på en respektabel tid, uten å spy og uten å besvime i det hele tatt. Jeg kommer til å tenke på at jeg har deltatt på alle løpene så langt, og må selvsagt være med også i år. Slik at jeg kan bli en av disse snålingene som om 20 år kan slå seg på brystet med samtlige starter i Oslos Bratteste. For det er det det egentlig handler om. Selvsagt melder jeg meg på også neste år, helt fri for minner om de bratte bakkene og den grusomme varmen.


Nå har jeg altså "løpt" dette tre ganger, og jeg har egentlig brukt lik tid alle årene - med helt ulikt utgangspunkt! Det første året var jeg full av respekt for bakkene, hadde fått advarsel om at hvis du først stivner så er det ingen bønn, at all. Jeg tok det piano og kom opp på 27:09. Året etter, i fjor, var jeg gravid og i relativt god form, men ville ikke jobbe med makspuls så lenge, så jeg tok det igjen piano og kom opp på 27:23.  I år kunne jeg gi jernet, men ærlig talt - jeg ikke at jeg hadde et eneste jern å ofre. Det var tungt, tungt og atter tungt. Hadde lyst til å legge meg ned flere ganger, men jeg klamret meg fast og kom meg tilslutt opp på 27:33. Så, da går jeg for under 27 neste år, uten graviditet og uten ammekjør og ekstra kilo å kroppen som nå. Det kommer til å gjøre vondt det også!

Jeg må forresten også rose dette arrangementet opp i skyene! Det begynte altså i 2009, og har nå allerede vokst fra knappe 300 til ca 1500 deltakere. En formidabel vekst som arrangøren takler kjempefint! Se f.eks på dette bildet, posene med tøy blir fraktet opp fra Sørkedalen til Tryvann - og de kommer i 5 farger slik at man lett kan vite hvor sin pose befinner seg. Det tok meg ca 10 sekunder å få tak i den, og det som tok tid var å lese av hvilket startnummer jeg hadde på brystet! 

Bagasjeposene; oversiktlig x 3!

I tillegg innførte de puljestarter allerede i fjor (det var litt kaotisk det første året ja), med egen kvinnepulje - det liker jeg! I år hadde de utvidet til elitepuljer også, slik at det totalt var 4 eller 5 puljestarter med 5 minutts mellomrom.  Det går rett og slett på skinner for Slevik IL som arrangerer dette, og jeg har ingenting annet å utsette enn at de bestilte sol og varme, uten å tilby drikke underveis. Og, det er vel strengt tatt ikke noe jeg kan klage på...