Medaljens forside

"I et maratonløp handler det om å være med i betraktningen de siste 10 kilometerne. Da vises det hva kjernen i deg er laga av. Du har løpt all kraft og all overflatisk form ut av deg sjøl, og det handler om hva du har igjen innvendig. Å være i stand til å grave djupt og hente ut det siste, er noe av det største ved å løpe maraton"
Robert de Castella

Kondis har en fast spalte som heter sitatet. I siste nummer stod dette som gikk rett hjem hos meg :-) Så sant, så sant! De første 30-35 km teller liksom ikke, det er etter 30 det skjer, det er da alt avgjøres. Har du krefter igjen til de siste 10? Hvor mye smerte tåler du?

Belønningen når du endelig passerer mållinjen er enorm, og da tenker jeg ikke på den flotte medaljen man får. Men på den personlige seieren du føler når du når et mål du har kjempet hardt for de siste 3-4 timene, og ikke minst trent målrettet mot i flere måneder. Når du kan heve hendene høyt i været, smile og puste lettet ut og rope høyt:  JEG GREIDE DET!!!

Jeg har registrert med stor glede at flere som har svart i pollen om maraton tenker på å kunne greie det selv. Hold på den tanken, og ta små steg i den retningen. Men husk, ha det gøy på veien dit! Sett deg realistiske delmål. Delta i noen 10 km løp før du går videre til halvmaraton, og bli kjent med også denne distansen. Har du kommet hit er du godt på vei og maraton begynner å bli et realistisk neste mål. Et mål du kan nå uten å få for mange destruktive tanker på veien;-)