Comeback kid

Gøril, Siri og jeg før start på lørdag.

Hallo! Lenge siden sist! Jeg har savnet dere! 

Jeg har fått æren av å gjesteblogge om helgas 3-sjøersløp i Stavanger. Det var mitt første løp siden det famøse fjellmaratonet på Beitostølen i mai 2015, og siden den gang har jeg vært gravid, flyttet fra Oslo, fått baby og rett og slett snudd opp ned på tilværelsen. Men det har gått veldig fint, altså! 

Allerede før jeg flyttet til Stavanger i vinter, snakket jeg om å delta i 3-sjøers. Det er en halvmaraton som går langs tre av vannene her i byen (derav navnet), og er vel årets store løpsarrangement i Stavanger. Da sommeren gikk mot slutten og jeg kunne konstatere at formen var stigende, meldte jeg meg endelig på. Ekstra hyggelig var det da Siri og Gøril meldte seg på også. Å få besøk av løpevenner fra Oslo er jo superstas! 

Selvsagt skjedde det som ofte skjer når jeg har meldt meg på en konkurranse: Jeg angret. Ønsket at jeg aldri hadde betalt den startkontingenten, men brukt pengene på noe gøy i stedet. Jeg hadde noen skikkelig kjipe løpeturer, både med og uten vogn, og i perioder sov jeg ekstra lite og ekstra dårlig. I mørke stunder fortonet halvmaraton åtte måneder etter fødsel seg som omtrent det teiteste jeg kunne kommet på å gjøre. Heldigvis ble oktober en god treningsmåned, jeg fikk til og med løpt meg en tur på 21 kilometer. Til alt overmål endte det ikke med full kollaps eller kramper i alle kroppens muskler. Jeg begynte å se lysere på situasjonen. 

Lørdag våknet jeg til perfekt løpevær: Relativt kjølig, men opphold og lite vind. Etter frokost tuslet jeg bortover mot startområdet, som ligger en halvtimes gange fra der jeg bor. Baby og samboer lovet å komme for å heie noen timer senere, og ved start møtte jeg Siri og Gøril. Jeg rakk også å hilse på Claus, som hadde meldt seg på løpet bare en uke tidligere og tatt nattoget fra Oslo. Fire TC-ere i 3-sjøers; ikke verst!

Jeg stilte meg i puljen sammen med Siri, og kjente på den gode, gamle kriblingen før konkurranse. Ambisjonen for løpet var egentlig bare å fullføre uten å gå på en kjempesmell underveis. Ville løpe med Siri så lenge det holdt, men skulle prøve ikke å bli frustrert hvis hun plutselig satte opp farten uten at jeg klarte å holde følge. Da startskuddet for vår pulje gikk, var jeg så klar som jeg kunne bli. Merkelig nok hadde jeg lite nerver, og det kjentes bare fint å komme i gang. 

Siri og jeg i dyp konsentrasjon ved Hålandsvannet (4,5 km ut i løypa). Foto: Steffen Thorsen/Spirit

Jeg fant raskt rytmen, og kjente meg sterk i kroppen og lett i beina. Publikum skapte masse liv langs løypa, jeg synes i hvert fall det var langt bedre enn på noen av løpene i Oslo. Korps og svære høyttalere sørget for musikk og god stemning. Og selv om 3-sjøers har noen ganske bratte motbakker, er de heldigvis ikke særlig lange. Siri og jeg fant en fin ansvarsfordeling: Jeg dro oss opp motbakkene, mens hun fikk opp tempoet i nedoverbakkene. Kilometerne fløy av gårde, og det var strengt tatt bare de tre-fire siste som var drit. Siri og jeg holdt følge helt til den aller siste biten, da var det faktisk jeg som dro fra henne (til hennes forsvar hadde hun en dårlig dag). Jeg løp i mål på 1:42:37, som er min nest beste tid på halvmaraton. Det er godkjent comeback!

I dag, to dager etter løpet, må jeg bare smile når jeg tenker på 3-sjøers. Og helga! Det var så hyggelig å se igjen gamle kjente og endelig få gjøre noe av det jeg faktisk liker aller best. Jada, konkurranse er alltid litt stress også, men mest gøy. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg klarte å løpe en (for meg) rask halvmaraton når jeg har en liten gutt på åtte måneder. Jeg vet at jeg har vært heldig når det gjelder svangerskap, fødsel og barseltid; jeg har unngått de verste plagene og stort sett hatt gode dager. Jeg kom raskt i gang med løpingen, og har trent en del med vogn på dagtid. Det eneste jeg fremdeles savner, er et løpefellesskap slik som dere har i Oslo. Det var så koselig å se Siri, Gøril, Claus og Line (hun var med i TC i flere år, men bor også i Stavanger nå. Line stilte som heiagjeng under løpet og på middagen lørdag kveld). Skulle gjerne sett dere alle! 

Jeg har en forsiktig plan om å nærme meg en løpegruppe her i byen etter hvert, men jeg tror dessverre at jeg kommer til å sammenligne den nye gjengen med dere i TC. Og dere vil alltid komme best ut...

Foreløpig har jeg ingen nye løp på planen, men lørdagen ga definitivt mersmak. Forhåpentligvis går det ikke halvannet år til neste gang jeg stiller til start! 

Bilde fra treningstur i høst. Heldigvis slapp jeg å løpe med vogn i 3-sjøers.