42? Det var vel tidlig i fjor vår jeg begynte å leke med tanken om at eg kanskje kunne klare å løpe et helt maraton. Altså 42,2 km. Tiden gikk alfor fort og plutselig var jeg i Køln. Hvorfor Køln? Vel, jeg vant ikke loddtrekning for Berlin. Køln var bare en uke senere, og ikke fullt så stort. Det var fremdeles mulig å melde seg på en uke før start. Frisk og rask? Nja, var litt dårlig de siste ukene jeg skulle ha løpt. Knærne har plutselig begynt å klage når jeg løper. De siste dagene før løpet var jeg så dårlig i magen at jeg ikke fikk sove. Kanskje kroppen min prøver å fortelle meg noe?
Men natten før selve løpet sov jeg godt. Det var lett å ta seg til startplassen. Selv med 6500 maratonløpere og medhjelpere var det lett å finne frem til bagasjeinnleveringen. Holdt nesten på å levere fra meg sekken med tidtagerchipen inni. Jeg er vant med at den sitter på startnummeret, men her var det en egen plastbit, som skulle festes på foten. Hadde vært kjedelig å løpe 42km og få DNS på resultatlisten. Selve startpuljen var det litt verre med. Jeg fulgte strømmen til der blå gruppe skulle sjekke inn ifølge skiltet, men det var ingen åpninger i gjerdene. Vi klatret over til den stadig mer sammenstappede stimen av løpere.
Siden startområdet vanligvis er en bilvei er det svære trafikklys foran oss. Får skikkelig formel én følelse med fire røde lys, og så går de over det til to grønne. Men starten går ikke ennå. En forspilt mulighet. Men så starter de Hells Bells på anlegget. Nedtellingen starter. Startskuddet går. Jeg ser de beveger seg langt der fremme. Min gruppe står stille. Faktisk er AC/DC ferdig før vi kommer i gang. Vet ikke hva de spiller når vi kommer over startstreken, men det var ikke like kult. Begynner å løpe, så må jeg bremse opp i første sving. Det stanser nesten helt opp når et veldig bredt startfelt skal presses seg inn en ikke fullt så bredt gate. Foreløpig minner dette mye om å løpe i Oslo Maraton. Men etter hvert som veien retter seg ut begynner jeg å få opp tempoet litt. Finner meg en dansk rygg å følge.
Dansken er flink til å finne åpningene i feltet, og glir fremover. Hun er litt smalere enn meg, så noen ganger må jeg finne andre rom, men jeg klarer å henge på. Jeg innser etter hvert at hun også følger etter noen. Det er to herrer med ballonger foran henne. 3:45 ballongene. Skal jeg løpe på det? Vel, har knapt løpt en kilometer, og beina har litt krampetedenser. Får holde meg bak til beina blir varme.
En løper tapper meg på ryggen. Jeg snur meg mot han, og han babler i vei på det jeg antar er tysk. Han peker og prater uten at jeg forstår hva han prøver å si. Til slutt spør han: "English?" "Yes, please." "Ok." Og det var alt han sa på engelsk. Chippen sitter på, drikkebeltet er ikke løst. Aner ikke hva han ville. Kjenner jeg må på do. Bare fire mil igjen til mål. Håper jeg kan holde meg.
Første drikkestasjon. Jeg unngår å stanse helt, men får med meg et glass vann. Det er det de eneste servere. Løper inn ballongmennen igjen. Hvor ble det av jyske bank? Ser mange danske skjorter, men ikke henne. Nei, vel da får jeg følge en annen rygg. Ballongene glir gjennom feltet, men jeg må opp og ned i tempo, og forflytte meg sideveis for å komme forbi løpere. Plutselig begynner kneet å murre.Konsentrer deg. Løp pent og jevnt. Vanskelig i folkemengden bak ballongene. Må frem og inn i tomrommet mellom 3:40 og 3:45.
Finner en ny rygg. En lysegrønn provinzial. Hun løper egentlig litt fort. Vi er fremdeles ganske tidelig i løpet. Hun tar seg en drikkepose med et eller annet styrkende. Riktig, på tide å ta frem en gel. Jeg har fire stykker. En nå, og så en ny ca hver tiende kilometer. Denne svelger jeg med vann fra drikkebeltet. Må time de andre med drikkestasjonene. Drikkebeltet er reserve.
Nå løper vi en park. Mange løpere tar turen inn i trærne, og andre kommer letet tilbake. Jeg kjenner at jeg må på tisse, men jeg holder meg. Vi løper ned og under bro hvor det står køln universitet, så er det en liten motbakke. Det går bra.
For hver eneste sving flytter hele feltet seg inn mot innersvingen, og bemser opp siden det ikke er plas ti alle. Jeg tar yttern og beholder farten. Tar igjen løpere med staffel på ryggen. Altså stafettløpere. Løper jeg får fort? Nei, ballongene er jo like bak meg.
Stafettløperne forsvinner ut til venstre, nye kommer inn i banen foran meg. Ser vannstasjonen. På tide med en ny gel. Plukker med meg beger med vann, en banan og en sportsdrikk. Den siste ser ut som mørk urin. Får ned alt. Trenger jeg egentlig både banan og gel? Spis det du får.
Vi løper gjennom en ny park. Folk forsvinner inn i trærne. Jeg tenker at hvis jeg først skal stanse for å tisse burde jeg sikkert gjøre det tidlig når det er letter å starte igjen, men jeg vil helst ikke stanse i det hele tatt, så jeg fortsetter å holde meg.
Løper mot en bro hvor det står Køln universitet. Vent litt! Løp jeg ikke her i sted? Denne løypa er jo én runde på 42km. Har jeg løpt feil? Skulle jeg ha fulgt de stafettløperne til venstre i sted? Men det var ikke noe sperre. Det kan vel ikke være mulig å komme inn i samme sløyfe flere ganger. Skal jeg snu? Nei, bare fortsett. Hvor lang var denne sløyfen? 10km? De løper jo i motsatt retning også. Det ser ganske likt ut i den retningen. Under broen og opp bakken uansett hvilken retning man løper. Kanskje det er riktig. Der et skilt. 16km jo det stemmer med klokken.
Ved 19km står det en klokke. 1:44 et eller annet. Det ligger an til bli mitt tregeste halvmaraton, men har det vært tregt nok? Jeg har vært under fem minutter på kilometeren flere ganger de siste kilometerene. 21,1 km passert. Ok, nå begynner jobben. Fortsett å være myk og lett i steget, avslappet i overkroppen, og kanskje øke farten bittelitt.
Det står noen barn og deler ut drikke. Skeptisk. Ser ikke ut som noen offisiell drikkestasjon. Tror jeg venter til den. Provinzial fyker ut til venstre for å ta i mot noe fra publikum. En ny drikkepose. Jeg fisker opp min egen gel. Men må vente til jeg ser drikkestasjonen. Det var noen kilomter lenger frem.
Vi kommer in en ny park park. Folk fortsetter å forsvinne inn i trærne, men jeg holder igjen. Vi kommer til en ny bro vi skal løpe under og opp en bakke. Denne broen mangler plakaten om at dette er køln universitet. Ellers ser det egentlig ganske likt ut. Men jeg vurderer ikke å snu denne gangen.
Etter 30km begynner det å bli mye motvind. Må finne en rygg, men de fleste løper så sakte. Legger meg inn i ryggen på en liten mann. Han løper forbi alle andre, så dette er bra tempo tror jeg.
Uff, nå er beina slitne. Ikke stopp nå, tror det blir vanskelig å starte igjen. Hei, hva skjer? Hvorfor er den lille mannen der oppe, mens du er her nede. Du er ikke så sliten. Opp i ryggen. Du vet du kan springe raskere enn 5 minutter på kilometeren. Der ja. Ikke forbi. Hold deg bak.
Nå møter vi løpere i motsatt retning igjen. Da er det ikke langt til vi skal snu. Hei nå sovnet du igjen. Opp i ryggen igjen! Titter på klokka. Forventet sluttid har økt med med tre minutter de siste kilomtrene mens jeg har holdt rygg. Sukk, ok da må jeg ut i vinden og forbi. Han var kanskje liten, men han dempet vinden godt. Men jeg kan se vendepunktet nå.
Vi snudde 180 grader og har like mye motvind, hvordan er det mulig? Det er bare 8 km igjen. Dessverre kan jeg ikke se spirene på domkirken herifra. Eller kanskje er det likegreit. Ser en som løper med teksten "Aint no dsitance long enough" på ryggen. Ikke helt enig. Maraton virker mer enn langt nok. Hadde ikke hatt noe i mot om mål var her.
Men det er ikke det.
Vinden er plagsom. Er det ingen som løper samme tempo som meg. Hva med han i sorte trøyen? Ja, det virker som bra tempo. Legger meg bak han.Slutttiden går nedover ifølge kolkka. Da er det bra tempo.
Jeg ser siste drikkestasjon. Skal ryggen min stanse for drikke? Virker som han er usikker selv. Vel, jeg skal ha vann. Forbi de første som stopper opp, tar med vann, ut og forbi de som stanser foran bananen, inn og får med banan. Hopper over colaen. Plukker en sportsdrikk. Han der er i veien. Brems! Au, au, au! Stanset bare et halvt sekund, men det likte ikke beina. Får ned vann, og sportsdrikken. Opp i fart og inn i ryggen igjen. Skal jeg kaste bananen? Nei, spis den. Det går bra.
Hæ enda en drikkestasjon? Får et gigantisk beger med Redbull. Heller ut halvparten. Drikker resten. Opp i rygg igjen. "Heia Claus!"
Der var mamma. Ok, kan jeg gå resten da? Nei!
Hold ryggen og spurt forbi før mål. Tror ikke disse beina kan spurte i dag.
Provinzial løper forbi oss. Var hun bak meg? Trodde hun var langt foran meg,
Da får jeg følg henne istedenfor. Ok, nå må beina virkelig jobbe.
Bare to kilometer igjen til mål. Hun dra frem enda en drikekpose. Jeg er tom, men hvis hun skal bremse ned for å drikke får jeg løpe forbi henne.
Svinger inn på brostein. Heldigvis den moderne flate typen. Der jeg ser kirkespirene. Da er det ikke langt igjen. Kan slippe beina løs nå. Der kommer hun forbi igjen.
Hun har visst fått ekstra krefter. Jeg skal vel ikke spare på noe? Slå henne!
Krapp sving. Enda en sving. Nei, du er i veien. Arg, må bremse opp og løpe bak henen. Kommer opp på siden igjen. Der er jeg forbi. Først over matta, men det var ikke målstreken. Den er der borte. Hun gir seg ikke. Vi tar hver vår side av de treige på oppløpet. Ser hun ligger litt foran. Kom igjen ta i litt til! Æsj tror hun vant den. Snur meg til siden. Det var ikke provinzial, det var en stafettløper.
Nå hadde jeg slutte å løpe, men jeg kjente jobben var ikke helt over ennå. Ikke legg deg ned! Ikke sitt ned! Bare hold deg i bevegelse. Måtte stanse for å få medaljen da. Så bar det videre til serveringen. Det var litt i overkant.Mange typer drikker. Langt flere enn det ble servert i løpet. Varm suppe, pølse i brød, forskjellige andre pølser, ost, sjokalde og et øltelt. Vi var jo i Tyskland i oktober. Og endelig toaletter. Det eneste som manglet var noen frivillige til å bøye seg ned for å ta av tidtagerbrikkene. De måtte leveres inn i igjen, og vi måtte ta dem av selv. Så en som var så sprek at hun slang beinet opp på bordet, og tok av seg brikken. Jeg syntes det var tunkt nok å løfte beinet opp på en benk, og det var ikke så lett å bøye seg ned. Men jeg fikk av brikken. Stusset litt over at min brikke bare var en plast bit, mens alle andre så ut til å ha en metallbit med logo ytterst. Håpte jeg fikk en tid likevel.
Ut i fra målområdet gikk skiltene to retninger. Medaljegravering til venstre, og bagger til høyre. Tørre klær først. Det var et lite stykke å gå, men utleveringen var veldig godt organisert, så jeg fikk bagen kjapt. Masasjeteltet som skulle være i samme retning fant jeg ikke. Da var det å gå tilbake å finne de som skulle inngravere tiden på medaljen. Det viste seg å være noen kilometere å gå. På en måte var det greit for jeg hadde sikkert blitt stølere om jeg ikke hadde måttet gå så mye rett etter løpet. Dessverre hadde de ikke å på maskinen sin, men jeg hadde fått en tid. 3:37:25. Det var ikke så verst for en debut det.
 |
| Køln har flere store kirker. |
Men natten før selve løpet sov jeg godt. Det var lett å ta seg til startplassen. Selv med 6500 maratonløpere og medhjelpere var det lett å finne frem til bagasjeinnleveringen. Holdt nesten på å levere fra meg sekken med tidtagerchipen inni. Jeg er vant med at den sitter på startnummeret, men her var det en egen plastbit, som skulle festes på foten. Hadde vært kjedelig å løpe 42km og få DNS på resultatlisten. Selve startpuljen var det litt verre med. Jeg fulgte strømmen til der blå gruppe skulle sjekke inn ifølge skiltet, men det var ingen åpninger i gjerdene. Vi klatret over til den stadig mer sammenstappede stimen av løpere.
 |
| Dette er startfeltet for maraton. Halvmaraton startet to timer tidligere. |
 |
| Mannen bak meg skal løpe stafett, så han skal bare løpe 10km da. |
Siden startområdet vanligvis er en bilvei er det svære trafikklys foran oss. Får skikkelig formel én følelse med fire røde lys, og så går de over det til to grønne. Men starten går ikke ennå. En forspilt mulighet. Men så starter de Hells Bells på anlegget. Nedtellingen starter. Startskuddet går. Jeg ser de beveger seg langt der fremme. Min gruppe står stille. Faktisk er AC/DC ferdig før vi kommer i gang. Vet ikke hva de spiller når vi kommer over startstreken, men det var ikke like kult. Begynner å løpe, så må jeg bremse opp i første sving. Det stanser nesten helt opp når et veldig bredt startfelt skal presses seg inn en ikke fullt så bredt gate. Foreløpig minner dette mye om å løpe i Oslo Maraton. Men etter hvert som veien retter seg ut begynner jeg å få opp tempoet litt. Finner meg en dansk rygg å følge.
 |
| Jeg trodde jeg skulle se Domkirken fra mange steder under løpet, men det var bare her. |
 |
| Følg rødtrøyete Jyske Bank. Ser du fartsholderene? |
Dansken er flink til å finne åpningene i feltet, og glir fremover. Hun er litt smalere enn meg, så noen ganger må jeg finne andre rom, men jeg klarer å henge på. Jeg innser etter hvert at hun også følger etter noen. Det er to herrer med ballonger foran henne. 3:45 ballongene. Skal jeg løpe på det? Vel, har knapt løpt en kilometer, og beina har litt krampetedenser. Får holde meg bak til beina blir varme.
En løper tapper meg på ryggen. Jeg snur meg mot han, og han babler i vei på det jeg antar er tysk. Han peker og prater uten at jeg forstår hva han prøver å si. Til slutt spør han: "English?" "Yes, please." "Ok." Og det var alt han sa på engelsk. Chippen sitter på, drikkebeltet er ikke løst. Aner ikke hva han ville. Kjenner jeg må på do. Bare fire mil igjen til mål. Håper jeg kan holde meg.
Første drikkestasjon. Jeg unngår å stanse helt, men får med meg et glass vann. Det er det de eneste servere. Løper inn ballongmennen igjen. Hvor ble det av jyske bank? Ser mange danske skjorter, men ikke henne. Nei, vel da får jeg følge en annen rygg. Ballongene glir gjennom feltet, men jeg må opp og ned i tempo, og forflytte meg sideveis for å komme forbi løpere. Plutselig begynner kneet å murre.Konsentrer deg. Løp pent og jevnt. Vanskelig i folkemengden bak ballongene. Må frem og inn i tomrommet mellom 3:40 og 3:45.
Finner en ny rygg. En lysegrønn provinzial. Hun løper egentlig litt fort. Vi er fremdeles ganske tidelig i løpet. Hun tar seg en drikkepose med et eller annet styrkende. Riktig, på tide å ta frem en gel. Jeg har fire stykker. En nå, og så en ny ca hver tiende kilometer. Denne svelger jeg med vann fra drikkebeltet. Må time de andre med drikkestasjonene. Drikkebeltet er reserve.
Nå løper vi en park. Mange løpere tar turen inn i trærne, og andre kommer letet tilbake. Jeg kjenner at jeg må på tisse, men jeg holder meg. Vi løper ned og under bro hvor det står køln universitet, så er det en liten motbakke. Det går bra.
For hver eneste sving flytter hele feltet seg inn mot innersvingen, og bemser opp siden det ikke er plas ti alle. Jeg tar yttern og beholder farten. Tar igjen løpere med staffel på ryggen. Altså stafettløpere. Løper jeg får fort? Nei, ballongene er jo like bak meg.
Stafettløperne forsvinner ut til venstre, nye kommer inn i banen foran meg. Ser vannstasjonen. På tide med en ny gel. Plukker med meg beger med vann, en banan og en sportsdrikk. Den siste ser ut som mørk urin. Får ned alt. Trenger jeg egentlig både banan og gel? Spis det du får.
Løper mot en bro hvor det står Køln universitet. Vent litt! Løp jeg ikke her i sted? Denne løypa er jo én runde på 42km. Har jeg løpt feil? Skulle jeg ha fulgt de stafettløperne til venstre i sted? Men det var ikke noe sperre. Det kan vel ikke være mulig å komme inn i samme sløyfe flere ganger. Skal jeg snu? Nei, bare fortsett. Hvor lang var denne sløyfen? 10km? De løper jo i motsatt retning også. Det ser ganske likt ut i den retningen. Under broen og opp bakken uansett hvilken retning man løper. Kanskje det er riktig. Der et skilt. 16km jo det stemmer med klokken.
Ved 19km står det en klokke. 1:44 et eller annet. Det ligger an til bli mitt tregeste halvmaraton, men har det vært tregt nok? Jeg har vært under fem minutter på kilometeren flere ganger de siste kilometerene. 21,1 km passert. Ok, nå begynner jobben. Fortsett å være myk og lett i steget, avslappet i overkroppen, og kanskje øke farten bittelitt.
Det står noen barn og deler ut drikke. Skeptisk. Ser ikke ut som noen offisiell drikkestasjon. Tror jeg venter til den. Provinzial fyker ut til venstre for å ta i mot noe fra publikum. En ny drikkepose. Jeg fisker opp min egen gel. Men må vente til jeg ser drikkestasjonen. Det var noen kilomter lenger frem.
 |
| Vet ikke hva dette tårnet er, eller hvor det er. Men det var ganske høyt. |
Vi kommer in en ny park park. Folk fortsetter å forsvinne inn i trærne, men jeg holder igjen. Vi kommer til en ny bro vi skal løpe under og opp en bakke. Denne broen mangler plakaten om at dette er køln universitet. Ellers ser det egentlig ganske likt ut. Men jeg vurderer ikke å snu denne gangen.
Etter 30km begynner det å bli mye motvind. Må finne en rygg, men de fleste løper så sakte. Legger meg inn i ryggen på en liten mann. Han løper forbi alle andre, så dette er bra tempo tror jeg.
Uff, nå er beina slitne. Ikke stopp nå, tror det blir vanskelig å starte igjen. Hei, hva skjer? Hvorfor er den lille mannen der oppe, mens du er her nede. Du er ikke så sliten. Opp i ryggen. Du vet du kan springe raskere enn 5 minutter på kilometeren. Der ja. Ikke forbi. Hold deg bak.
Nå møter vi løpere i motsatt retning igjen. Da er det ikke langt til vi skal snu. Hei nå sovnet du igjen. Opp i ryggen igjen! Titter på klokka. Forventet sluttid har økt med med tre minutter de siste kilomtrene mens jeg har holdt rygg. Sukk, ok da må jeg ut i vinden og forbi. Han var kanskje liten, men han dempet vinden godt. Men jeg kan se vendepunktet nå.
Vi snudde 180 grader og har like mye motvind, hvordan er det mulig? Det er bare 8 km igjen. Dessverre kan jeg ikke se spirene på domkirken herifra. Eller kanskje er det likegreit. Ser en som løper med teksten "Aint no dsitance long enough" på ryggen. Ikke helt enig. Maraton virker mer enn langt nok. Hadde ikke hatt noe i mot om mål var her.
Men det er ikke det.
 |
| Følg den ryggen |
Vinden er plagsom. Er det ingen som løper samme tempo som meg. Hva med han i sorte trøyen? Ja, det virker som bra tempo. Legger meg bak han.Slutttiden går nedover ifølge kolkka. Da er det bra tempo.
Jeg ser siste drikkestasjon. Skal ryggen min stanse for drikke? Virker som han er usikker selv. Vel, jeg skal ha vann. Forbi de første som stopper opp, tar med vann, ut og forbi de som stanser foran bananen, inn og får med banan. Hopper over colaen. Plukker en sportsdrikk. Han der er i veien. Brems! Au, au, au! Stanset bare et halvt sekund, men det likte ikke beina. Får ned vann, og sportsdrikken. Opp i fart og inn i ryggen igjen. Skal jeg kaste bananen? Nei, spis den. Det går bra.
Hæ enda en drikkestasjon? Får et gigantisk beger med Redbull. Heller ut halvparten. Drikker resten. Opp i rygg igjen. "Heia Claus!"
Der var mamma. Ok, kan jeg gå resten da? Nei!
Hold ryggen og spurt forbi før mål. Tror ikke disse beina kan spurte i dag.
 |
| Følg den jenta |
Provinzial løper forbi oss. Var hun bak meg? Trodde hun var langt foran meg,
Da får jeg følg henne istedenfor. Ok, nå må beina virkelig jobbe.
Bare to kilometer igjen til mål. Hun dra frem enda en drikekpose. Jeg er tom, men hvis hun skal bremse ned for å drikke får jeg løpe forbi henne.
Svinger inn på brostein. Heldigvis den moderne flate typen. Der jeg ser kirkespirene. Da er det ikke langt igjen. Kan slippe beina løs nå. Der kommer hun forbi igjen.
Hun har visst fått ekstra krefter. Jeg skal vel ikke spare på noe? Slå henne!
Krapp sving. Enda en sving. Nei, du er i veien. Arg, må bremse opp og løpe bak henen. Kommer opp på siden igjen. Der er jeg forbi. Først over matta, men det var ikke målstreken. Den er der borte. Hun gir seg ikke. Vi tar hver vår side av de treige på oppløpet. Ser hun ligger litt foran. Kom igjen ta i litt til! Æsj tror hun vant den. Snur meg til siden. Det var ikke provinzial, det var en stafettløper.
 |
| Skolestafettløper. De hadde åtte etapper. Og det ble visst uavgjort |
Nå hadde jeg slutte å løpe, men jeg kjente jobben var ikke helt over ennå. Ikke legg deg ned! Ikke sitt ned! Bare hold deg i bevegelse. Måtte stanse for å få medaljen da. Så bar det videre til serveringen. Det var litt i overkant.Mange typer drikker. Langt flere enn det ble servert i løpet. Varm suppe, pølse i brød, forskjellige andre pølser, ost, sjokalde og et øltelt. Vi var jo i Tyskland i oktober. Og endelig toaletter. Det eneste som manglet var noen frivillige til å bøye seg ned for å ta av tidtagerbrikkene. De måtte leveres inn i igjen, og vi måtte ta dem av selv. Så en som var så sprek at hun slang beinet opp på bordet, og tok av seg brikken. Jeg syntes det var tunkt nok å løfte beinet opp på en benk, og det var ikke så lett å bøye seg ned. Men jeg fikk av brikken. Stusset litt over at min brikke bare var en plast bit, mens alle andre så ut til å ha en metallbit med logo ytterst. Håpte jeg fikk en tid likevel.
 |
| Man ser ikke de kirkespirene så mye under selve løpet. |
Ut i fra målområdet gikk skiltene to retninger. Medaljegravering til venstre, og bagger til høyre. Tørre klær først. Det var et lite stykke å gå, men utleveringen var veldig godt organisert, så jeg fikk bagen kjapt. Masasjeteltet som skulle være i samme retning fant jeg ikke. Da var det å gå tilbake å finne de som skulle inngravere tiden på medaljen. Det viste seg å være noen kilometere å gå. På en måte var det greit for jeg hadde sikkert blitt stølere om jeg ikke hadde måttet gå så mye rett etter løpet. Dessverre hadde de ikke å på maskinen sin, men jeg hadde fått en tid. 3:37:25. Det var ikke så verst for en debut det.
Kommentarer
Legg inn en kommentar