Er det egentlig lov? Onsdag er jo forbeholdt «vanlige» intervaller i parken. Vil du løpe i motbakke må du heller stille til mandagstrening med Tryvannstårnet som mål. Men i kveld løp vi faktisk motbakkeintervaller. Og de var skikkelig tøffe!
Slapp av, vi har ikke endret treningsrutinene våre for alltid. Men i kveld var det rett og slett altfor glatt til å løpe den vanlige runden vår. Per var raskt på banen og foreslo at vi heller skulle løpe i en av bakkene, for der var det strødd (litt), pluss at det gikk an å løpe på kanten av selve løypa (der det var gress). Pers forslag ble raskt vedtatt – jeg tror vi ville risikert både knall og fall og vonde halebein om vi hadde holdt oss til gamlerunden.
Vi løp i den bakken som er en del av den vanlige runden vår, bare at vi løp helt til toppen... Fra bunn til topp er denne løypa 250 meter lang. Vi tok i det vi kunne til toppen, og løp veldig rolig ned. Da hadde vi altså løpt 500 meter. Så løp vi opp igjen. Og dette gjorde vi 12 ganger.
Kveldens økt var et blodslit. Og det gjaldt faktisk ikke bare for gravide deltakere. Det hørtes ut som alle fikk testet formen grundig. Bakken vi løp i, er desidert verst på slutten, og da må man bare skvise ut siste rest av krefter for å holde helt til toppen. Vondt og effektivt!
I god TC-ånd ventet de raskeste på toppen, slik at vi løp ned i samlet flokk. Dermed ble det aldri slik at noen ble hengende etter. Nå skal det sies at det var relativt jevnt lag i kveld, der jeg var desidert sist opp hver gang. Takk for alle heiarop og klapp på skulderen! Jeg prøvde å heie litt på dere andre også, men dere løp så fort fra meg...
Dette ble årets siste økt med Treningscamp. Takk for det gamle og på gjensyn i 2016!
PS: Her finner du lenken til registrering av treningen din med oss.
Slapp av, vi har ikke endret treningsrutinene våre for alltid. Men i kveld var det rett og slett altfor glatt til å løpe den vanlige runden vår. Per var raskt på banen og foreslo at vi heller skulle løpe i en av bakkene, for der var det strødd (litt), pluss at det gikk an å løpe på kanten av selve løypa (der det var gress). Pers forslag ble raskt vedtatt – jeg tror vi ville risikert både knall og fall og vonde halebein om vi hadde holdt oss til gamlerunden.
Kveldens forhold i parken. |
Claus dokumenterte det skumle underlaget vårt. |
Heldigvis var det strødd litt... |
Kveldens økt var et blodslit. Og det gjaldt faktisk ikke bare for gravide deltakere. Det hørtes ut som alle fikk testet formen grundig. Bakken vi løp i, er desidert verst på slutten, og da må man bare skvise ut siste rest av krefter for å holde helt til toppen. Vondt og effektivt!
I god TC-ånd ventet de raskeste på toppen, slik at vi løp ned i samlet flokk. Dermed ble det aldri slik at noen ble hengende etter. Nå skal det sies at det var relativt jevnt lag i kveld, der jeg var desidert sist opp hver gang. Takk for alle heiarop og klapp på skulderen! Jeg prøvde å heie litt på dere andre også, men dere løp så fort fra meg...
Christian, Erling, John, Claus, Inga og jeg. Per er bak kamera. Vi smiler fordi vi er ferdige! |
PS: Her finner du lenken til registrering av treningen din med oss.
Kommentarer
Legg inn en kommentar