I mitt tidligere liv, som journaliststudent i Stavanger med Elixia-medlemskap, hendte det at jeg gikk på spinningtimer. Særlig en av instruktørene var skikkelig flink.
Etter hver time pleide han å si til oss at det gjorde ham glad å se at vi svetta så sminken rant. Jeg fikk alltid litt panikk og tenkte at det sikkert rant mascara i strie strømmer nedover ansiktet mitt, men jeg tror poenget hans var at når vi tok oss skikkelig ut på den spinningsykkelen glemte vi til slutt hvordan vi så ut, om munnen var åpen eller om panneluggen var svett. Det eneste som gjaldt var å følge rytmen i musikken og tråkke hele låta igjennom. Prøve å ikke miste teknikken helt underveis, selv om man tenkte at man holdt på å dø. Etterpå kom den gode følelsen! Og ingen brydde seg om man hadde sminke eller hårgelé eller svette rennende nedover kinnene.
Det var litt sånn i parken i kveld. Jeg tenkte «i dag skal vi løpe flest single runder», selv om det er noe vi gjør veldig sjelden. Men vi har jo godt av litt fart og høy puls, eller hva? Så vi løp 5 enkle runder med ett minutt pause mellom hver, én dobbel runde, pause på 1:10, og til slutt fem enkle runder (også her med ett minutts pause). Tolv runder til sammen, som alltid. Men mange single runder, altså. For at det ikke skulle bli for monotont, skiftet vi løpsretning to ganger.
Fordelen med en slik økt er at tempoet nærmest automatisk skyter i været, og man får hyppige pauser. Det er ganske krevende underveis, det er liksom ingen hvileskjær (kanskje bortsett fra den doble runden i midten), men etterpå kjennes det jo bra! Og med kveldens friske regnvær kunne vi holde farten oppe uten å bli altfor varme og tørste.
To nye i kveld, ekstra velkommen til Ida og Halvor. Håper både dere og resten av gjengen stiller igjen neste uke! Husk at du kan registrere treningen din her.
Etter hver time pleide han å si til oss at det gjorde ham glad å se at vi svetta så sminken rant. Jeg fikk alltid litt panikk og tenkte at det sikkert rant mascara i strie strømmer nedover ansiktet mitt, men jeg tror poenget hans var at når vi tok oss skikkelig ut på den spinningsykkelen glemte vi til slutt hvordan vi så ut, om munnen var åpen eller om panneluggen var svett. Det eneste som gjaldt var å følge rytmen i musikken og tråkke hele låta igjennom. Prøve å ikke miste teknikken helt underveis, selv om man tenkte at man holdt på å dø. Etterpå kom den gode følelsen! Og ingen brydde seg om man hadde sminke eller hårgelé eller svette rennende nedover kinnene.
Det var litt sånn i parken i kveld. Jeg tenkte «i dag skal vi løpe flest single runder», selv om det er noe vi gjør veldig sjelden. Men vi har jo godt av litt fart og høy puls, eller hva? Så vi løp 5 enkle runder med ett minutt pause mellom hver, én dobbel runde, pause på 1:10, og til slutt fem enkle runder (også her med ett minutts pause). Tolv runder til sammen, som alltid. Men mange single runder, altså. For at det ikke skulle bli for monotont, skiftet vi løpsretning to ganger.
Fordelen med en slik økt er at tempoet nærmest automatisk skyter i været, og man får hyppige pauser. Det er ganske krevende underveis, det er liksom ingen hvileskjær (kanskje bortsett fra den doble runden i midten), men etterpå kjennes det jo bra! Og med kveldens friske regnvær kunne vi holde farten oppe uten å bli altfor varme og tørste.
To nye i kveld, ekstra velkommen til Ida og Halvor. Håper både dere og resten av gjengen stiller igjen neste uke! Husk at du kan registrere treningen din her.
Kommentarer
Legg inn en kommentar