Magesjau og selfiestick

Utsikten ovenfor Bakkekroa like før åtte. Foto: Lise Marit

I dag var det så lyst at jeg måtte sjekke klokekn flere ganger. Var den virkelig åtte eller hadde jeg dratt av sted en time for tidlig. Men neida klokka var riktig og ved trappen stod det allerede fire stykker. Karin, Wanja, Siw-Mette og Lise Marit. Og bak meg kom Pia og Thomas. Dermed var vi allerede syv, og ved Gressbanen møtte vi Trygve. 

Thomas P, Lise Marit, Wanja, Karin, Trygve, Pia og Siw-Mette før start.

Forrige gang fikk jeg ikke noe gps-spor. I dag var det jeg som var redusert, men klokken logget alt. Men magen var i alle fall såpass at jeg ikke la igjen et brunt spor. Siw-Mette og Wanja var fornuftige og nøyde seg med tre intervaller i dag, mens resten fikk fire til. Det var kanskje ikke helt nødvenig å dele siste intervallet i to, men det føltes godt med en ekstra pause i kveld. Det siste intervallet ble kort, men overraskende glatt. Isen var tilbake.  

Karin, Thomas P, meg, Lise-Marit, Pia og Trygve nådde toppen.

På toppen kunne jeg skifte over til noe varmt og tørt. De andre var ikke så heldige. Dermed var de heller ikke så tålmodig når jeg skulle teste ut selfiesticken jeg hadde fått på jobben. Det ble med to forsøk, og det over var altså det beste. Får øve mer til neste gang.

Det går raskt nedover. De andre var nesten ute av syne før jeg fikk tatt bildet.

Lise Marit hadde gruet seg til denne økten. Det var faktisk et halvt år siden sist. Men jeg tror avstanden var mye mindre mellom oss denne gangen. Så kanskje har bakkeintervaller gjennom vinteren ikke hjulpet så mye på formen. Strava sier í alle fall at jeg ikke var så mye tregere i dag. 

Husk å registrere treninga enten du er medlem eller ikke.