Da var årets andre mandagsbakker unnagjort. For det var en gjeng som løp sist uke, men de glemte å ta bilde. Så jeg er litt usikker på om de faktisk løp bakkeintervaller, eller bare tok noen øl på Bakkekroa. Uansett: For meg ble dette sesongens første møte med Tryvannstårnet. Jeg kan bekrefte at tårnet fremdeles står der, og det er fremdeles langt og bratt opp dit. Mine bønner er ikke hørt; ingen vennlig sjel har flatet ut og kortet ned veien (rart med det, gitt). Lyspunktet var at det gikk bittelitt lettere oppover enn fryktet, men dessverre ble andre halvdel av økta desto tyngre. Gikk fullstendig tom for energi og endte med å gå hjem fra Bakkekroa, hutrende og i småregn. Nitrist.
Men dette innlegget kan ikke ende med «nitrist», se heller på denne flotte gjengen på toppen:
Christian, Vemund, Trygve, Rune (NY!), Johan Fredrik, Claus og jeg var på toppen i kveld. Bli med neste gang du også!
Men dette innlegget kan ikke ende med «nitrist», se heller på denne flotte gjengen på toppen:
Ikke rart jeg var sistemann til å dunke i bommen når jeg konkurrerte mot disse karene. |
Kommentarer
Legg inn en kommentar