Da var det visst ingen bønn lenger: Våren er her og det samme er årets løpssesong. Jeg kan ikke skylde på vinterdvale lenger, det var på tide å kaste ullstillongsen og piske seg ut på en konkurranse. Hallo, Sentrumsløpet 2014.
Jeg har deltatt to ganger tidligere, i 2011 og 2012. I fjor kolliderte løpet med en venninnetur til Gøteborg, men i år hadde jeg ingen slike unnskyldninger. For jeg må bare innrømme: Sentrumsløpet er ingen favoritt. Formen min er aldri på topp etter en lang vinter, og jeg synes løypa er ganske tøff med flere oppover- og nedoverbakker. Når jeg legger til at jeg heller ikke er så glad i 10-kilometere (SÅ slitsomt!) og det ofte er veldig varmt den dagen løpet går av stabelen, har jeg vel nevnt alle klagepunktene. Men det kan selvfølgelig ikke hindre meg fra å delta! Man har da viljestyrke og selvpiningsevne, må vite.
Målet for årets løp var å fullføre uten å tenke «dette gjør jeg aldri igjen». Så enkelt, og likevel så vanskelig. Tidligere har jeg gjort alle feilene: Starta for hardt, hatt på for mye klær, drukket for lite, disponert feil. Når jeg endelig har kreket meg i mål, har jeg bare vært sliten og lei. Resultatmessig har jeg alltid løpt saktere enn beregnet og ønsket, med tidene 49:58 i 2012 og 50:40 i 2011. I år var det godt og varmt på løpsdagen, og jeg visste at jeg ikke kom til å klare å holde et veldig høyt tempo. Så planen var å finne en god rytme og ikke begynne for hardt. Så kunne jeg heller se om kreftene strakk til og jeg kunne øke mot slutten.
Hadde egentlig havnet i pulje 5, men stilte meg opp i pulje 2 sammen med Trygve, Marius og Siri. Da startskudet gikk, satte jeg av gårde i høyt tempo - for å unngå å havne i en klynge eller bli nedløpt av noen bak meg. Heldigvis løp ingen på meg, og etter den litt seige og svært støvfylte bakken opp mot Slottet, fant jeg en grei rytme å løpe i. Registrerte at både Marius, Trygve, Siri og Jan Sverre løp forbi meg, men tenkte at de fikk løpe sitt løp - jeg skulle løpe mitt.
Og dette ble dagens overraskelse: Jeg klarte å holde en slags flyt hele løpet igjennom. Ok da, da jeg passerte 8 kilometer kom det en skikkelig dupp, der måtte jeg virkelig kjempe for å holde tempoet oppe, men bortsett fra det er jeg fornøyd. Prøvde å tenke på teknikkurset jeg var på for et års tid siden, med flinke Hanne Lyngstad og Veslemøy Hausken. Det funka faktisk veldig fint. Og det var så bra å se at venner og kjente og TC-ere var heiagjeng! Den siste kilometeren var riktignok fæl, men man skal jo være sliten når man nærmer seg mål.
Fullførte kokvarm og pumpa, men kom meg raskt. Lykkelig over at tiden ble 47:24, noe som er ny rekord for meg i dette løpet. Målet om løpe mila på under 45 minutter må jeg fremdeles jobbe med, men trøster meg med at det hadde vært kjedelig å nå målet mitt allerede i første tredjedel av året.
Når det gjelder Sentrumsløpet som arrangement, synes jeg det er ganske godt organisert. De hadde deltakerrekord med over 10.000 påmeldte, noe som kan forklare litt kø på bagasjeoverleveringen. Jeg brukte ikke toalettene de hadde satt ut i begge ender av Spikersuppa, men gikk på Sats i stedet. Hørte folk hadde stått i dokø i et kvarter rett før start, det er ikke optimalt. Jeg vet også at mange synes én drikkestasjon etter cirka 5,5 kilometer er for lite, og særlig når det er varmt. I år hadde de heldigvis satt ut dusjer med kaldt vann, og det var veldig positivt! Det redda meg flere ganger.
Etter løpet feiret vi egen og andres innsats med en kjempehyggelig middag hos styreleder Maria. Kjenner jeg er fulladet til ny uke med mer løping!
Jeg har deltatt to ganger tidligere, i 2011 og 2012. I fjor kolliderte løpet med en venninnetur til Gøteborg, men i år hadde jeg ingen slike unnskyldninger. For jeg må bare innrømme: Sentrumsløpet er ingen favoritt. Formen min er aldri på topp etter en lang vinter, og jeg synes løypa er ganske tøff med flere oppover- og nedoverbakker. Når jeg legger til at jeg heller ikke er så glad i 10-kilometere (SÅ slitsomt!) og det ofte er veldig varmt den dagen løpet går av stabelen, har jeg vel nevnt alle klagepunktene. Men det kan selvfølgelig ikke hindre meg fra å delta! Man har da viljestyrke og selvpiningsevne, må vite.
 |
| TC-gjengen før start. For sent å snu nå! |
Hadde egentlig havnet i pulje 5, men stilte meg opp i pulje 2 sammen med Trygve, Marius og Siri. Da startskudet gikk, satte jeg av gårde i høyt tempo - for å unngå å havne i en klynge eller bli nedløpt av noen bak meg. Heldigvis løp ingen på meg, og etter den litt seige og svært støvfylte bakken opp mot Slottet, fant jeg en grei rytme å løpe i. Registrerte at både Marius, Trygve, Siri og Jan Sverre løp forbi meg, men tenkte at de fikk løpe sitt løp - jeg skulle løpe mitt.
Og dette ble dagens overraskelse: Jeg klarte å holde en slags flyt hele løpet igjennom. Ok da, da jeg passerte 8 kilometer kom det en skikkelig dupp, der måtte jeg virkelig kjempe for å holde tempoet oppe, men bortsett fra det er jeg fornøyd. Prøvde å tenke på teknikkurset jeg var på for et års tid siden, med flinke Hanne Lyngstad og Veslemøy Hausken. Det funka faktisk veldig fint. Og det var så bra å se at venner og kjente og TC-ere var heiagjeng! Den siste kilometeren var riktignok fæl, men man skal jo være sliten når man nærmer seg mål.
Fullførte kokvarm og pumpa, men kom meg raskt. Lykkelig over at tiden ble 47:24, noe som er ny rekord for meg i dette løpet. Målet om løpe mila på under 45 minutter må jeg fremdeles jobbe med, men trøster meg med at det hadde vært kjedelig å nå målet mitt allerede i første tredjedel av året.
Når det gjelder Sentrumsløpet som arrangement, synes jeg det er ganske godt organisert. De hadde deltakerrekord med over 10.000 påmeldte, noe som kan forklare litt kø på bagasjeoverleveringen. Jeg brukte ikke toalettene de hadde satt ut i begge ender av Spikersuppa, men gikk på Sats i stedet. Hørte folk hadde stått i dokø i et kvarter rett før start, det er ikke optimalt. Jeg vet også at mange synes én drikkestasjon etter cirka 5,5 kilometer er for lite, og særlig når det er varmt. I år hadde de heldigvis satt ut dusjer med kaldt vann, og det var veldig positivt! Det redda meg flere ganger.
Etter løpet feiret vi egen og andres innsats med en kjempehyggelig middag hos styreleder Maria. Kjenner jeg er fulladet til ny uke med mer løping!
Kommentarer
Legg inn en kommentar