Halvtraver'n 2013: Endelig venn med stiene

I dag var det 15 kilometer i Marka som sto på programmet. Jeg har løpt Halvtraver'n tre ganger før, og sånn sett visste jeg veldig godt hva jeg gikk til. Rullet ut av senga litt før klokka åtte, og hadde mest lyst til å rulle tilbake og legge meg igjen. Lagde meg havregrøt til frokost, men hadde mer lyst på lasagnerestene fra i går som sto i kjøleskapet. Fant ikke kompresjonsstrømpene mine. Fikk dårlig tid. Normal form og tilstand på en løpsdag, med andre ord.

Heldigvis vet jeg veldig godt at negative tanker og dårlig humør er vanlig før et løp, i hvert fall for meg. Kroppen kjennes alltid tung, og det siste man vil er å slite seg gjennom et hardt skogsløp. Men, det hjelper jo veldig å treffe campere før start og utveksle erfaringer og løpsnerver: Bjørnar, Maria, Rikke, Marjo, Santoucha, Mariken, Elin, Gro, Vemund (han var på t-banen, men skulle «bare» trene og ikke delta i løpet), Silja, Tim, Ingvil... Alltid mange kjente før, under og etter løp!

Rikke, Marjo, Maria og jeg før start. Tror jeg skal gjøre alvor av å kjøpe de solbrillene jeg har hatt lyst på.

Taktikken i dag var den samme som under Nordmarka halvmaraton: Lytte til kroppen og ikke se på klokka. Fikk en veldig fin start og tok igjen mange løpere på vei opp bakkene (takk, bakkemandagsøkter!). Så begynte vi å løpe på sti. Den distansen har jeg aldri fått dreisen på før, rett og slett fordi jeg er så pinglete og er livredd for å falle og slå meg eller vrikke ankelen eller brekke noe. I dag beit jeg meg fast i vedkommende som til enhver tid var foran meg og fulgte bare etter uten å tenke for mye. Det hjalp selvfølgelig på stiskrekken at det stort sett var tørt og fint i Marka også. 

Halve løpet går på sti, men det var akkurat som jeg ikke ble så sliten som jeg pleier av å bykse over sleipe steiner og balansere over røtter og planker. Faktisk kom nedturene på grusveiene, først da kjentes det tungt å løpe. Rart. Men løping er noen ganger helt umulig å beregne og forstå. 

Har tradisjonelt fått smellen rundt halvveis, etter all klatringen. I år ble jeg først sliten for alvor mot slutten, og da klarte jeg på et vis å ta meg sammen og kjøre på fram mot mål. Tida mi ble 1:30:06, og det er jeg kjempefornøyd med! Ny pers i dette løpet, faktisk. Når det i tillegg var flott vær hele turen; sol og varmt, kan man ikke klage.

Maria og jeg i de fine t-skjortene. Bra premie, det!

Målområdet, det beste området. Ah, ferdig!

Det betyr forresten at Siri vant gjettekonkurransen, hun bommet bare med ett sekund (hun tippet 1:30:05)! Trygve var heller ikke langt unna, bare sju sekunder. Og siden jeg faktisk har to eksemplarer av boken Født til å løpe, flesker jeg til og deler ut til både Siri og Trygve. Grattis! Og grattis til meg selv. I kveld skal det feires med indisk take away. God lørdag til dere andre også!