I dag ble I form-løpet arrangert for tredje gang i Oslo, og dermed kan vi trygt kalle det en tradisjon. Det som også må kunne sies om løpet, er at det var varmt. Muligens noe à la skjærsilden.
I form-løpet har to distanser: Fem og ti kilometer. Jeg meldte meg på ti kilometer, og i dagene før løpet kjentes både kroppen og ikke minst beina bra. Jeg begynte å fantasere om en tid ned mot 46 minutter, og planen var å holde et 4:50-tempo fra start og se om det gikk. Jeg hadde derimot glemt en relativt avgjørende faktor i dagdrømmingen min; temperaturen.
Jaja, jeg vet, det er forferdelig å klage på varmt vær i Norge. Her lider vi oss gjennom lange vintre hvert eneste år, og når sommeren endelig banker på, bør vi jo bare danse rundt i lykkerus og virkelig nyte det. De som var på Musikkfest Oslo, dro ut på øyene eller bare lå rett ut i hagen i dag, skjønner sikkert ikke hva jeg snakker om. Poenget er at stekende sol er alt annet enn behagelig når man skal delta i et løp. Da er sol og varme en effektiv stopper for personlige rekorder, godt løpehumør og generell evne til å forbli i bevisst tilstand.
Jeg hadde flere partier i løpet av de ti kilometerne gjennom Frognerparken hvor jeg tenkte «nå orker jeg ikke mer. Jeg bryter. Jeg begynner å gå. Jeg legger meg ned og hviler litt her i skyggen.» Jeg gjorde ingen av delene, men innså cirka halvveis at det ikke kom til å bli snakk om noen veldig god tid for meg. Ved sju kilometer var jeg dausliten, og da jeg passerte skiltet med «8 km» på, skjønte jeg at det først og fremst handlet om å komme seg til mål. Jeg så ikke lenger på klokka, orket ikke forholde meg til kilometertiden som bare gikk oppover og oppover. Det kjentes som jeg løp i sirup, alt var tungt og gikk sakte. Føttene var aller verst, jeg trodde virkelig de skulle eksplodere av varmen. Det eneste jeg hadde å strekke meg mot, var de små flekkene med skygge innimellom all sola i løypa.
Den siste biten var ei flate, før det gikk nedover mot Skøyen skole. Der klarte jeg på mirakuløst vis å løpe forbi dama foran meg, før jeg sjanglet meg gjennom den siste biten. Jeg tror ikke Hanne og Veslemøy, som jeg har vært på teknikkurs med, hadde blitt spesielt imponerte av å se den kokvarme kroppen min karre seg til mål. Her var det ikke løpeteknikk, men overlevelsesteknikk som fikk meg framover. Løp i mål og tenkte at dette er noe av det verste jeg har vært med på.
Heldigvis tenker man annerledes når det har gått noen minutter. Rett etter målgang fikk jeg tak i en flaske vitaminvann, goodiebagen, og så fikk jeg av meg skoene og sokkene. Himmelsk! Etter en liten pause i gresset, klarte jeg å ta meg sammen nok til å heie på løperne som kom mot mål, og fikk med meg både Astrid, Hege og Siri. Det er jo koselig å heie på de andre, så sant man orker å reise seg og skrike litt... Da jeg etter hvert kom meg til en noe perifer vanndunk, og fikk sitte i skyggen med Siri og de andre, begynte tilværelsen å se grei ut igjen.
Tida ble helt ok, jeg løp på 49:50. Er faktisk fornøyd med innsatsen, for jeg led meg virkelig igjennom dette løpet på grunn av varmen. Jeg kan selvfølgelig ikke laste arrangøren for været, men synes de kunne satt opp mer enn én drikkestasjon. En dusj med kaldt vann (for eksempel en hageslange) hadde heller ikke vært å forakte. Og vann til folket etter målgang! Ikke bare vitaminvann (vann med kunstig smak). I tillegg må jeg nevne at løpsstart ble utsatt med 15 minutter på grunn av lange køer for å hente startnummer og gå på do, noe som definitivt hører med til sjeldenhetene. Jeg har aldri opplevd det før, og det er utvilsomt lite proft fra arrangørens side.
Da gjenstår det å ønske dere en fortsatt fin helg! I morgen er det Smestaddamenn rundt, et barneløp som Super-Siri arrangerer. I år er det dessuten lagt inn sprintdistanse for voksne! Lykke til, alle som skal delta, arrangere eller bake!
 |
| Området ved Skøyen skole før start. Løpet foregikk på kjente trakter: Frognerparken! |
 |
| Super-Siri er klar for å løpe. Det så fryktelig varmt ut allerede før start! |
 |
| Super-Siri og Hurtig-Hege har svart belte i å feste startnummer på overdelene sine. |
Jeg hadde flere partier i løpet av de ti kilometerne gjennom Frognerparken hvor jeg tenkte «nå orker jeg ikke mer. Jeg bryter. Jeg begynner å gå. Jeg legger meg ned og hviler litt her i skyggen.» Jeg gjorde ingen av delene, men innså cirka halvveis at det ikke kom til å bli snakk om noen veldig god tid for meg. Ved sju kilometer var jeg dausliten, og da jeg passerte skiltet med «8 km» på, skjønte jeg at det først og fremst handlet om å komme seg til mål. Jeg så ikke lenger på klokka, orket ikke forholde meg til kilometertiden som bare gikk oppover og oppover. Det kjentes som jeg løp i sirup, alt var tungt og gikk sakte. Føttene var aller verst, jeg trodde virkelig de skulle eksplodere av varmen. Det eneste jeg hadde å strekke meg mot, var de små flekkene med skygge innimellom all sola i løypa.
Den siste biten var ei flate, før det gikk nedover mot Skøyen skole. Der klarte jeg på mirakuløst vis å løpe forbi dama foran meg, før jeg sjanglet meg gjennom den siste biten. Jeg tror ikke Hanne og Veslemøy, som jeg har vært på teknikkurs med, hadde blitt spesielt imponerte av å se den kokvarme kroppen min karre seg til mål. Her var det ikke løpeteknikk, men overlevelsesteknikk som fikk meg framover. Løp i mål og tenkte at dette er noe av det verste jeg har vært med på.
Heldigvis tenker man annerledes når det har gått noen minutter. Rett etter målgang fikk jeg tak i en flaske vitaminvann, goodiebagen, og så fikk jeg av meg skoene og sokkene. Himmelsk! Etter en liten pause i gresset, klarte jeg å ta meg sammen nok til å heie på løperne som kom mot mål, og fikk med meg både Astrid, Hege og Siri. Det er jo koselig å heie på de andre, så sant man orker å reise seg og skrike litt... Da jeg etter hvert kom meg til en noe perifer vanndunk, og fikk sitte i skyggen med Siri og de andre, begynte tilværelsen å se grei ut igjen.
 |
| Jeg smiler, men orker ikke møte kameraet med blikket. |
 |
| Juhu, to tomler opp for I form-løpet. Ikke sliten i det hele tatt... |
 |
| Ok da, jeg ER fonøyd, det var jo ikke SÅ ille! |
Da gjenstår det å ønske dere en fortsatt fin helg! I morgen er det Smestaddamenn rundt, et barneløp som Super-Siri arrangerer. I år er det dessuten lagt inn sprintdistanse for voksne! Lykke til, alle som skal delta, arrangere eller bake!
 |
| Premieutdeling etter løpet. Ingen av oss i TC vant. |
Kommentarer
Legg inn en kommentar